Bak rus-fasaden
ODINS GATE Leilighetene blir studentboliger, rusmiljøet har flyttet et annet sted etter drapet
▶ Rettssaken etter drapet i Odins gate har gitt et blikk inn bak fasaden i et ellers lukket, brutalt rusmiljø, med vold, psykoser, rykter og mistenksomhet.
Rettssaken mot 30-åringen som er tiltalt for drapet i Odins gate 7. juli 2017, avsluttes mandag. En helt rusmiljø har måttet forklare seg for retten.
– Blekebakkvegen, svarte mange av vitnene da de ble spurt om hvor de bodde. Det er adressen til Skien diakonale senter.
– Det er større trykk hos oss nå, bekrefter daglig leder Alexander Gunnerud på Skien diakonale senter.
Odins gate var tidligere samlingssted for byens tyngste misbrukere. Nå pusses leiligheten opp til studentboliger. Misbrukerne må finne andre steder å vaere.
– Problemene er de samme fortsatt, de er bare ikke i Odins gate lenger, sier seksjonsleder for ordensavdelingen ved Grenland politistasjon, Bjørge Lothe.
Tjue tunge misbrukere bor på hybel på Skien diakonale senter, over femti er innom dagsenteret nesten hver dag, til sammen har de registrert 300 navn på misbrukere de har hatt kontakt med.
Tre har vaert så dårlig fungerende at de ble kastet ut av hybelhuset. De bor på en sofa hos en annen misbruker som har en kommunal leilighet. Noen bor i de utbrente leiegårdene i sentrum, eller de sover rusen ut på natthjemmet – opptil åtte personer hver natt.
– Her får de en seng bare de kommer opp trappa, sier Gunnerud.
Noen har levd på denne måten i flere år, fra og til en seng på natthjemmet, med alt de eier i en plastpose eller to. De er såkalte «UFB» – uten fast bopel. Minst tre av vitnene i rettssaken lever slik. Kanskje kan de få bo i en kommunal konteiner, «hard-bruk»-bolig for personer uten boevne – hvis kommunen finner et nabolag som godtar plassering av den. Enn så lenge står konteineren kommunen har kjøpt ubrukt på et lager på Geiteryggen.
Noen sitter i fengsel, noen har fått plass på rus- og psykiatri-institusjonen på Findal. Noen kommer fra, eller venter på, en rusbehandling eller et opphold på en psykiatrisk avdeling.
– Odins gate, slik det ble, ønsker vi ikke tilbake, sier seksjonsleder Lothe.
Dette er ikke historien om hvem som drepte 36-åringen i Odins gate. Det er historien om miljøet der drapet var mulig. Rettssaken har gitt et blikk inn i et brutalt rusmiljø. Alle historiene er kanskje ikke sanne, men de er slik de er fortalt under ed i Nedre Telemark tingrett.
Historiene bak drapet
I dagene før det «fest» i leiligheten til drapsofferet. Et renn av narkomane, ingen av dem husket hvilken dag de var der, når de kom eller gikk, eller helt hvem andre som var der.
Minst tre av dem som var til stede var psykotiske, diagnostisert etter drapet i Odins gate og drapet og brannen i Gamlegrensa tre måneder senere. Flere av de andre som var innom har dobbeltdiagnose, misbrukere med psykiske lidelser.
En av dem hadde en stein i en pose som slagvåpen. I gangen sto et grovt armeringsjern. Minst en hadde en øks på innerlomma, en bostedsløs som bodde på sofaen med alt han eide i en sekk.
– I den sekken var det alt mulig, økser og kniver, sa et vitne.
Døra var ødelagt, det var den også i leilighetene til 54-åringen som ble slått i hodet med øks samme kveld – bare holdt på plass med gaffateip.
– Det var et samlingspunkt. Det var lett å havne innom der, sa en 26-åring.
Misbrukerne gikk innom Odins gate, på vei til og fra byen, for et skudd amfetamin, en stripe kokain, eller piller. Masse piller. Alle visste at det var Rivotril å få kjøpt i Odins gate i tida før drapet. – Du blir populaer da, sa 26-åringen. Et vitne var barndomsvenn med drapsofferet, men besøkte han aldri i Odins gate 10 A.
– Det var et grufullt sted, sa han.
– Du måtte feie sprøytene vekk fra sofaen før du satt deg. Det var ikke så trivelig, sa 26-åringen.
Et miljø med vold
I leiligheten der 54-åringen ble slått i hodet med øks satt det tre mann, og «tok noen øllaer», som de sa i retten. I den knøttlille leiligheten på 25 kvadrat var det også tre økser. Han som bodde der satt med en øks ved siden av seg i senga. Ved en stol sto en langøks, som han senere fikk i hodet og som ble drapsvåpen.
Tidligere på dagen hadde 54-åringen og den drapstiltalte vaert på tur til Notodden. Ifølge et vitne var det for å finne to mann de skulle drepe.
En vitne fra Odins gate som forklarte seg oppsiktsvekkende positivt om en tidligere mistenkt i drapssaken ble spurt om han var truet. Det benektet han før han sprakk: Han hadde blitt truet med kniv en 5–6 ganger, en gang ble han truet med en sprøyte mot øyet.
– Hvorfor da, ble han spurt.
– Han bare var sånn.
Samme mann skal ifølge et vitne også ha mishandlet han med kjetting mens han lå i senga, og slått etter han med øks. I siste liten snudde han øksa så det var den butte siden i stedet for eggen som traff han i ryggen.
– Jeg var livredd han, sa vitnet.
Vanlig med psykoser
54-åringen som ble mishandlet med øks tror det var fire personer til stede i leiligheten da det skjedde, også en ukjent mann i bermudashorts. Senere skal «den fjerde mannen» ha forfulgt han.
– En gang så jeg han med pølser over munnen og øynene, har han forklart til politiet.
Det er ikke den eneste vrangforestillingen i et miljø der de forholder seg til psykoser omtrent som omgangssyke.
Drapstiltalte har ifølge psykiateren et grandiost selvbilde, kalte seg «overlord» og trodde han hadde overnaturlige evner som røntgensyn.
En yngre kamerat av han opplevde derimot flere ganger at han stakk av i redsel da de traff hverandre tilfeldig på gata. Han trodde kameraten skulle drepe han. Når de møttes senere ble det ledd det bort, det var bare litt «noia».
En dag han møtte den tidligere mistenkte på en kirkegård skal han ha spurt: – Skal jeg drepes nå?
Men de skulle bare fikse et skudd amfetamin mellom gravsteinene.
Ifølge et vitne er det vanlig i rusmiljøet å «kjøre hodet» på dem som går inn i psykoser. Han forklarte det som et bevisst misbruk av andres vrangforestillinger for å få dem til å tro på ting som ikke hadde skjedd. Han hadde vaert offer for det selv.
– Det er som å åpne en dør i hodet på folk og putte noe inn. Det er kynisk. Noen i miljøet er veldig gode på det, sa han.
– Ni av ti av personene i dette miljøet er personer med dobbeltdiagnoser, sier Jan Sverre Storkaas i rusteamet i Skien kommune.
Som motiv for drapet og volden i Odins gate har vitner oppgitt et parti på 150 gram amfetamin på avveie, kriting av ett eller to glass Rivotril og at 36-åringen som ble drept var en «kjip jaevel» på narkotikaen sin. Amfetaminet på avveie var verdt maksimalt 45.000 kroner, Rivotril-glasset bare 2000.
Miljøet var herjet av konflikter og rykter om stoff på avveie, kriting og narkogjeld. En skal ifølge et vitne ha slått ned en jente og tatt 2000 kroner fra henne for å gjøre opp.
Det husket ikke jenta før hun ble minnet på det i retten.
– Å ja, det var da jeg havna i grøfta.
Tilbudet til misbrukerne
Skien diakonale senter er rusmiljøets samlingspunkt nå.
Roy Henning Høimyr er en av de heldige som har fått hybel der.
– Jeg stortrives, sier han.
De andre kommer innom på dagsenteret, og får kanskje dagens eneste måltid. Mye ribbe nå, senteret har fått mat som har blitt til overs fra julebord. Misbrukerne kan få en seng på nattsenteret, og frokost dagen etter. I dagligstuene kan de oppholde seg store deler av dagen og treffe andre.
På Skien diakonale senter er det bemanning døgnet rundt.
Du blir ikke kasta ut om du er rusa, men det er regler her også.
– De kan bli bortvist, og det vil de absolutt unngå, sier Alexander Gunnerud.
Kommunen bygger fire hard-bruk leiligheter til de tyngste klientene, to er snart ferdig i Kjørbekkvegen, og to skal bygges i Ole Cudrios gate. Her er inventaret i stål, som ikke kan knuses, slik det ofte har blitt når disse brukerne har bodd i vanlige kommunale boligene.
Det er Nav som har ansvaret for akuttbosetting av hjemløse uten boevne.
– Vi trenger to eller tre konteinerboliger til det formålet, sier fagkoordinator Vemund Høegh-Larsen i Nav.
Laert av Odins gate
Kommunen hadde planer om et hospits i Hauges gate, men det er lagt på is etter naboprotester.
Det skulle vaere et døgnbemannet sted, såkalte kvalifiseringsboliger, for dem som har blitt kastet ut av så mange kommunale boliger at de er gitt opp.
– Vi kunne trenge det. Et sted med døgnbemanning og en 6–7 plasser for menn og 6–7 plasser for kvinner, sier Jan Sverre Storkaas.
Kommunalsjef for helse og velferd i Skien kommune, Erik Nordberg, mener avtalen om å kunne plassere personer på hyblene til Skien diakonale senter og «hard-bruk»- boligene foreløpig dekker behovet. Kommunen trengte å justere boligtilbudet sitt for de tyngste rusmisbrukerne for å oppnå den politiske målsettingen om «faerrest mulig bostedsløse» i Skien.
Tragedien i Odins gate får følger for hvem som tildeles bolig hvor:
– I den grad vi kjenner til det forsøker vi å unngå for mange med samme utforinger på samme sted. Vi klarer det ikke alltid, men vi prøver så langt vi kan – samtidig som vi skal sørge for at faerrest mulig er bostedsløse, sier Nordberg.