Derfor ble de best i matte
Bølehøgda skole er best! I alle fall i regning. Årsak: En ny måte å laere på.
Bølehøgda skole ble beste skole i matematikk i Telemark. I dagens Varden forteller blant andre laerer Lise Sannerholt om den nye måten å laere matte. Her er hun i mattetrappa med Astrid Høegh-Larsen, Edgar Åfoss Nygård og Fredrik Johnsen.
Bølehøgdas femteklassinger ble best i Telemark i matematikk i årets nasjonale prøver. Skolen var en av de første i Skien som tok i bruk «Utviklende laering» eller russisk matematikk som det også blir kalt.
– Matte er det morsomste faget, er Astrid Høegh-Larsen, Edgar Åfoss Nygård og Fredrik Johnsen enige om. Astrid synes kunst og håndverk også er gøy.
Når Varden besøker skolen, har femteklassingene hatt om potenser. Etterpå var det prøve, som de syntes gikk ganske greit.
– Når elevene forteller at i går lagde de mattestykker for hverandre i SFO, da har du nok en gang fått en bekreftelse på at de synes matte er moro, sier mattelaerer Lina Tehrani.
Et uheldig begrep i starten
– Siden denne metoden gir så gode resultater, burde vel andre kommuner bruke den også?
– Ja. Jeg har vaert laerer i over 20 år. Men jeg har aldri hatt det så gøy i mattetimene som de siste fem årene med «Utviklende laering», sier Lise Sannerholt.
– Det var kanskje litt uheldig at begrepet «russisk matematikk» ble koplet på det i starten, for det kommer egentlig fra en kommune på Vestlandet. «Utviklende laering» er et mye bedre begrep på hva det handler om. Vi gjør det dessuten til en skiensvariant, for det er et prosjekt som er under utvikling, her også, sier rektor Bente Slettemo.
– Det er ingenting som er nytt i matematikken. Det er bare måten å laere på, metodikken, som er ny, sier Sannerholt.
Må vite hvorfor
– Samtale om svaret er like viktig som å svare rett på en oppgave. Vi vil vite hvorfor seks ganger sju blir 42. «Fortell meg hva du tenker!» Det sier vi i hver time, forteller Lise Sannerholt.
På den måten får laererne vite om laeringen har nådd fram.
– Det høres kanskje litt rart ut, men da er det veldig fint når noen svarer feil. For da får vi brukt det til å rette på tankemønsteret bak det som blir feil. For eleven har ofte en god forklaring, fortsetter Sannerholt.
– Elevundersøkelsene viser at elevene har fått med seg det: Nesten alle svarer at det ikke er flaut å svare feil, forteller rektor.
Spiralprinsippet
Metoden bruker repetisjon. Temaene i årets pensum blir gjen- tatt. Det kalles spiralprinsippet.
– Før, da vi gikk på skolen, jobba du med klokka i tre uker. Så jobba du med areal og omkrets i noen uker. Men det gjorde du kanskje bare en gang i løpet av året. Da glemmer du jo. Mens i den utviklende laeringen er temaene gjennomgående. De som er svake og kanskje glemmer fort – samt «toerne» som ligger og vipper litt, de får stadig repetisjon, sier Sannerholt.
Alleermed
Det får følger for stemningen i klasserommet.
– Alle kan rekke opp hånda. For du kan vaere kjempedårlig i gangetabell, men du kan klokka. Vi har ikke noen elever som bare stille hver time. Alle er med, sier Sannerholt.
– Vi bruker riktige begreper helt fra første klasse. Mange misforstår og tror at vi plager barna med et for høyt nivå. Men vi har mye lek, sang, og vi laerer på en morsom måte. Jeg har ikke hatt noen elever som har klaget, sier Lina Tehrani.
– Jeg blir møtt hver dag med: «Har vi matte i dag?» Vi danser og synger til gangetabellene, sier Sannerholt.
– Denne metoden gir oss bedre tid og anledning til å hanke inn de som ikke har fått med seg alt første gang. Nå gikk det veldig bra på årets prøver. Jeg er spent på om på hvordan det går med elevene videre. Kanskje flere er de enda flinkere på neste nasjonale prøve i 8. trinn? For den er ikke så veldig mye vanskeligere enn det vi holder på med nå, håper Lise Sannerholt.
Jeg har vaert laerer i over 20 år. Men jeg har aldri hatt det så gøy i mattetimene som de siste fem årene. Lise Sannerholt ,ma tematikklaerer