Kulturpolitikk for framtida
I den nye kulturmeldingen ønsker jeg å legitimere kunst og kultur som en helt sentral del av samfunnsutviklingen.
Kulturpolitikken skal vaere en nasjonal satsing, og da må vi trekke i samme retning. Både kommunalt, regionalt og statlig. Norge har et rikt og mangfoldig kulturliv. De siste tiårene har en økt profesjonalisering og kvalitetsheving til og med gjort oss enda bedre. Målet om å skape kunst- og kultuttrykk av ypperste kvalitet vil alltid ligge til grunn for kulturpolitikken, men det er i alles interesse at vi innser at denne kraften alene ikke gir svar på hvorfor samfunnet skal prioritere kulturvirksomhet framfor andre formål. I kulturmeldingen ønsker jeg å tydeliggjøre hvordan kulturen er grunnlag for demokratiutvikling, sosiale fellesskap og økonomisk verdiskaping.
I vårt lille land har vi har oppnådd mye. Også i kulturpolitikken. Det må vi bygge videre på. Samtidig lever vi en tid med store samfunnsendringer. Endringer som gjør kulturlivet stadig viktigere. Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Da må kulturpolitikken også vaere en nasjonal satsing. Vårt nasjonale kulturliv er summen av oss alle, og vokser alltid opp nedenfra. Derfor må vi legge til rette for at lokalsamfunn og regioner i enda større grad kan bidra til å forsterke kunstenog kulturens plass i samfunnsutviklingen. Selvfølgelig skal vi fremdeles ha sterke profesjonelle institusjoner og organisasjoner, men å åpne opp for å utnytte regionale fortrinn er grunnleggende positivt.
Etter at Kulturdepartementet nå selv har gjort en grundig utredning basert på kulturfaglige vurderinger, fastsetter vi derfor i kulturmeldingen hvilke prinsipper vi mener skal ligge til grunn for ansvars- og oppgavefordelingen mellom stat, fylke og kommune framover. Vi skal spre makt og overføre midler, men det må følges av tettere samarbeid. Vi trenger mer dialog mellom de ulike forvaltningsnivåene, og derfor skal vi samarbeide tett med fylkeskommunene og kulturlivet om den konkrete oppgavefordelingen. Samtidig foreslår vi i meldinga å sette i gang et lovarbeid med sikte på å lage en ny kulturlov. Den skal reflektere de nasjonale målene for kulturpolitikken, og vaere tydelig på det ansvaret både stat, fylkeskommune og kommune har for å legge til rette for kulturvirksomhet.
Dette betyr imidlertid ikke at Staten skal abdisere i kulturpolitikken. Snarere tvert imot.
Landet vårt går gjennom store omstillinger, og da må vi anerkjenne hvilken betydning kunst og kultur kan ha for samfunnsutviklingen. Vi har bygd velferdssamfunnet vårt på naturressurser som sjømat, olje, gass, bergverk og tre. Det har gitt oss en stabilitet og et fundament som har bygget landet som vi kjenner det i dag. Samtidig er flere av disse ikke-fornybare ressurser, og i årene som kommer blir det avgjørende at vi finner flere kilder til hvordan vi kan opprettholde velferdsstaten. Vi vil trenge nytenking på flere felt, og vi vet at kreativitet er en driver for innovasjon. Kulturbasert reiseliv er et godt eksempel på hvordan kultur kan vaere en sentral del av samfunnsutviklingen. Selv uten en koordinert satsing har Norge allerede hatt en vekst på 50 prosent de siste fem årene innenfor reiselivsaktiviteter, kultur og servering. Vi har en bredde og kvalitet i våre kulturuttrykk som gjør oss til et unikt lite land i en stor verden. Vi blir aldri billigst, men vi kan bli best. Det må vi vise på flere fronter. Dataspillindustrien er et annet eksempel. I 2016 var vår omsetning på 313 millioner norske kroner. Til sammenligning hadde Sverige en omsetning på over 12 milliarder samme år.
Undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom kulturell deltakelse i et land og hvor høyt landet skårer på innovasjon. En oversikt som toppes av land som Sverige, Danmark, Finland og Tyskland. Vi er et av verdens fremste land på å ta i bruk digitale løsninger, men likevel er vi midt på treet når det kommer til faktisk innovasjon og vilkår for innovasjon. Vi har et godt utgangspunkt, men kan gjøre enda mer for å utnytte mulighetene som ligger i vår skaperkraft.
I informasjonens tidsalder går utviklingen raskere enn politikken greier å hive seg rundt, og vi ser en fragmentering av fellesskap hvor vi fort skaper våre egne ekkokammer. Men vi ser også hvilke muligheter som ligger i digitaliseringen, blant annet for tilgjengeliggjøring av kulturarv. Kunsten, kulturen og frivilligheten skaper livsglede og fellesskap hos mennesker på tvers av generasjoner. Dette er med på skape noen felles referanserammer som myndiggjør mennesker slik at de er i stand til å ta frie, kvalifiserte valg som aktive medborgere. For enkeltmennesket kan kunst og kultur vaere en kanal for å uttrykke seg, utvikle seg og føle tilhørighet. På samfunnsnivå handler det om å bygge demokratiet vårt nedenfra. Kulturen kan vaere en arena for kritikk og diskusjon, vaere fellesskapsbyggende, og legge til rette for medvirkning. Ikke fordi alle kal bli like, men fordi vi skal ha like muligheter.
Nå har jeg lagt fram en overordnet kulturmelding som viser hvordan kulturlivet vårt er en sentral del av samfunnsutviklingen. Da trenger vi et mangfoldig og solid kulturliv i hele landet.
Jeg har tenkt til å vaere kulturminister lenge, og det vil komme flere stortingsmeldinger og lover hvor ulike områder på mitt felt vil bli grundig behandlet. Nå er kulturmeldingen presentert og mitt hovedbudskap er tydelig: Kulturens kraft skaper vi sammen. Fra Finnmark i nord til Agder i sør. Det er vi som er kulturen.