Hjemmelaget jul hos Liv
På tunet tripper søstrene Grene, og i kjøkkenet dufter det pepperkaker. På Kleivstaul er nesten alt slik det var i gamle dager.
Kan hende var det nettopp Kleivstaul Anne Knutsdotter bodde på. For veien opp dit er sannelig både uren og luren. Når du klatrer deg oppover på den svingete, grusveien og halvveis oppi bakken lurer på om du kan ha kjørt feil, men nei da videre oppover skal du. Og når du endelig er oppe kan det sannelig minne om en himmeltur for her oppe fra er det både storveies og magisk. Skjønt noen sveltihjel er det nok ikke hos Liv og Thomas Sandvik Jakobsen i Kviteseid.
Synet oppe fra gårdstunet tar pusten fra en. Her ser en ned på vakre Sundkilen og hadde det vaert sommer kunne en stått og vinket ned til vakre Victoria i det den gled forbi enten på vei opp til Dalen eller i retning Skien.
Det er et av mange sommertegn i Kleivstaultunet. Når den hvite dronninga fløyter i skipsfløyta langt der nede da løper små og store ut for å hilse. Men nå er det vinter med frost i gresset og pudder på Roholtfjellet. Det naermer seg jul.
Lenge før en rekker fram til trammen for å banke på, tar søstrene Grene imot. Skjønt tar imot. De er vel ikke så opptatt av gjester. De flotte hønsesøstrene pikker i torva og vagger i retning trappa. Hender det at de går inn, lurer jeg på. – Jo, Thomas må innrømme det. For lukten av maten trekker, men i dag trenger de ikke lure seg inn. På benken ved inngangsdøra ligger et fristende julenek ved siden av noen julerøde epler.
Det gode liv på landet
Det er ingen tvil om at vi går mot jul. I gangen er det pyntet med bar i en vase og levende lys. Den broderte julepostposen på veggen buler allerede av julekort.
Innefra kjøkkenet dufter det av pepperkaker. Liv er allerede godt i gang med juleforberedelsene. Etter å ha servert de seks hønene og hanen litt tørrfor i fjøset, henger hun på seg bakeforkle.
Pepperkakedeigen venter ferdig knadd i bollen. Kjevla ligger klar, og på veggen under pyntehåndkle henger små og store pepperkakeformer; blant annet en skikkelig stor hjerteform.
Hjemmelaget krans av bar og lyng på det gamle skapet. I posen henger julepapiret klart til bruk.
De som kjenner Liv fra koftebøkene hennes vet at hun er glad i det tradisjonelle og uten tvil det nostalgiske. Det er også en rød tråd i hjemmet til Liv og Thomas. Hun er journalist og fotograf og bidrar blant annet med reportasjer til «Lev landlig», et magasin for dem som drømmer om det gode liv på landet.
Thomas er bygningsverner og genuint opptatt av tradisjonstro håndverksteknikker. Sammen har de skapt det hjemmet de begge drømte om på landet.
Hjerter i vinduet
Liv driver ikke bare og strikker. Hun liker også å lage pynt og dekorasjoner. Det er her pepperkakene kommer inn. De skal ikke spises alle sammen. Det store hjertet skal henge i vinduet på kjøkkenet, for hvis man kan lage ting selv, er det jo ingen grunn til å kjøpe det.
En kan nesten lures til å tro at det dueblå kjøkkenet med panelt innredning og matskap i hjørnet er fra 1800-tallet, men kjøkkenet er bygd opp fra grunnen av, men alt er slik det kan ha vaert, bare at det skjuler seg både oppvaskmaskin og kjøleskap bak noen av skapdørene.
– Det finnes dem som velger å gå tilbake
Kan senke skuldrene
Kleivstaul er ikke en gård, men et 150 år gammelt tun. Det har visstnok blitt flyttet et par ganger før det landet nede i lia der Liv og Thomas Sandvik Jakobsen nå bor sammen med sønnen Mikkel.
Hvor mange arbeidstimer som har gått med for å få huset til å bli det hjemmet det framstår som i dag, aner de ikke. Egentlig har de ikke så lyst til å snakke om oppussing og hus. Nå er det snart jul og endelig muligheter til å la skuldrene senke seg og føle at en har kommet litt nedpå. Så får det ikke hjelpe at det fortsatt er ting som gjenstår før huset er helt ferdig. De gleder seg mest over alt de har fått til.
Som grua i finstua. For på Kleivstaul er det ikke peis, men ei skikkelig gammeldags grue med jernarm; en slik arm med mange hakk til å henge gryter og kjeler på som kan svinges over eller vekk fra varmen.
Grua var langt fra brukbar da de flyttet inn. De fikk hjelp av en håndverker. Grus fra bekken i enden av tomta ble blandet inn i mørtelen. Da Varden var på besøk var det bare to dager siden de hadde tent opp i grua for første gang, men nå vet de at den er tett og gir god varme. Pusekatten Granada følger spent med når matmor samler opptenningsved og setter en fyrstikk borti. Det er nesten så hun brenner den lille snuta i rein nysgjerrighet over det rare som skjer i kroken av stua.
– Grua er en sanseopplevelse. Lukten og sprakingen fra veden. Det rører ved så mange sanser, sier Liv.
Ville se vann og fjell
Liv er fra Porsgrunn akkurat som Thomas. De har slekt i Fyresdal og Tørdal. Det var der de tilbrakte helger og ferier. Det var der de følte seg hjemme.
– Jeg hadde et sug etter landet, sier Liv. Hun ville se vann; Thomas ville se fjell. Slik landet de på Kleivstaul.