Bare for de rike?
Boliger for de med feite lommebøker popper opp i regi av boligbyggelagene i Grenland. Hvor ble det av den sosiale boligbyggingen?
Han var styreleder i PBBL i ti år. Nå kommer Olav Havstad med kritikk av utviklingen og mener det i for stor grad bygges boliger for gamle, rike mennesker.
Boligbyggelagene i Porsgrunn, Skien og Bamble er ikke lenger trauste foreninger med et traust budskap. De kaster seg på flere av de dyreste byggeprosjektene og klistrer seg opp på bussenes reklameflater med hippe budskap.
I disse dager starter innflyttingen i de flunkende nye leilighetene på den nesten like flunkende nye og svaert så kunstige øya i Porsgrunnselva. Bak prosjektet står Bratsberg Gruppen og de med det lange navnet: Porsgrunn Bamble Borgestad Boligbyggelag. Bare PBBL blant venner. Dyreste leilighet i prosjektet kostet 8,49 millioner kroner.
Etterlyser visjonen
– Hvor er det blitt av visjonen for boligbyggelaget? Handler det bare om profitt?
Den som spør har sittet i den innerste peisvarmen i Porsgrunn Bamble Borgestad boligbyggelag. I ti år var han styreleder. Olav Havstad synes det er bekymringsfullt at boligbyggelaget i så stor grad satser på boliger skreddersydd for folk med mye penger og et langt liv bak seg
– Se på Bratsberg Brygge. Der er det bare gamle folk som bor. Unge folk har ikke råd til å bo der. Dessuten er det ikke noe sted for barnefamilier. Jeg er kritisk til at det bygges så dyrt og at absolutt alt skal puttes inn i bykjerna. Den sosiale boligbyggingen ser vi lite til, sier Havstad. Han mener PBBL må ta tilbake styringen over egne prosjekter, i stedet for å samarbeide med profitthungrige eiendomsselskaper som stikker av med store deler av gevinsten.
Blir ikke noe liv av det!
– Men er det ikke flott at det flytter masse folk til byen?
– Det blir ikke noe liv av å ha bare gamle mennesker der. Mange av dem er dessuten bortreist deler av året. For byutviklinga er det en katastrofe. – Hva kan gjøres?
– Boligbyggelaget må i større grad begynne å kjøpe opp tomter selv, selv stå for prosjekteringen og hente inn anbud. Bare på den måten kan boligene bli billigere, sier Havstad.
Og så avkrefter han myten om at det er billig å bygge blokk.
– Det er de dyreste leilighetene. Det billigste er å bygge rekkehus. Jeg ser ikke poenget med at et boligbyggelag skal bygge så høyt som mulig helt inntil elva.
Stanset opp på 80-tallet
Han har selv vaert med på den rivende utviklingen. Da Havstad kom inn som styreleder i 2000, hadde PBBL allerede sagt fra seg jobben som sosial boligbygger.
–Mye stanset opp på 80-tallet. Da forsvant reguleringen av borettslagsmodellen. Det ble frislipp på priser. Dessuten ga Porsgrunn kommune fra seg hegemoniet som den eneste som la ut tomter, sier Havstad.
For Porsgrunn var i en hel spesiell situasjon på 50,- 60,- og 70.-tallet. Kommunen sto for omtrent alt oppkjøp av tomter. Disse fikk folk billig, men de måtte stille seg i kø og søke. Noen av tomtene ble tildelt boligbyggelaget som bygde billige rekkehus og leilighetsbygg.
– På den måten ble Hydro-direktører boende sammen med vanlige fabrikkarbeidere.
I dag er det ofte andre som prosjekterer boligene. For store aktører som Bratsberg Gruppen er PBBL attraktive samarbeidspartnere. Skien Boligbyggelag og PBBL har samlet over 30.000 medlemmer som på denne måten får eksklusiv tilgang til nye boliger.
– Vi opplever også at mange melder seg inn i borettslaget, for å kunne kjøpe boliger i nye prosjekter, sier Lars Christensen som er markedssjef i PBBL:
– Også selve borettslagsmodellen er attraktiv for de private utbyggerne, med fordelingen av salgsprisen på innskudd og fellesgjeld, sier Olav Havstad.
Han mener PBBL må tenke litt utenfor sentrumskjerna.
– Mitt forslag er at man tar i bruk Lanner. Det ligger naer byen. Her er det store områder som kan reguleres og bygges ut. Hvis boligbyggelaget kan få hånd om dette, vil de igjen kunne bygge billige boliger.
Så dukker en scene fra barndommen opp. Det er rundt 1966. Lille Olav og kameratene leker på gamle Stridsklev gård, som da var fraflyttet og i ferd med å forfalle. Da ankom en delegasjon på fire personer som slett ikke så ut som om de skulle på epleslang i den overgrodde hagen. Det var ordfører Harald Moen, finansrådmann Knutsen, teknisk rådmann Dolva samt Olavs far Isak som var en ruvende Ap-politiker.
– De var og så seg ut nye tomter. Det var starten på utbyggingen på Stridsklev, forteller Havstad.
Direktør på øya
4. mars 2017. Varden kunne fortelle at Anders Hoel selv er blant dem som har kjøpt bolig på øya i elva. Han kjøpte en leilighet til rundt sju millioner kroner.
– Jeg hadde et medlemskap som tilsa at jeg var på tiendeplass for å velge bolig. Jeg fulgte den helt ordinaere kjøpsprosessen og betalte den prisen som fastprisen tilsa, understrekte Anders Hoel overfor avisa den gangen.
Det gir god privatøkonomisk handlefrihet å vaere direktør i PBBL. I 2017 tjente Hoel 1,5 millioner kroner. Det er det dobbelte av det han fikk i 2008.
– Har du fått mange reaksjoner på at en direktør i boligbyggelaget kjøper leilighet i en av lagets dyreste og mest profilerte prosjektene.
– Nei, det har jeg ikke. Hva jeg gjør som privatperson, har ikke noe med min rolle som direktør å gjøre. Jeg skiller jobb og privatliv, sier han.
Store verdier
PBBL-direktøren styrer en bedrift som forvalter stadig større verdier og stadig større pengebinge på vegne av medlemmene. Egenkapitalen i selskapet er på 77 millioner kroner. I 2017 var årsresultatet på 6,4 millioner. Salgsinntektene var på rundt 40 millioner. Selskapet forvalter 6500 boliger, de aller fleste i Porsgrunn, Bamble og Skien.
Hoel gjør det så godt at han, ifølge styreleder Thor Fjellvang, er blitt forsøkt kuppet av andre bedrifter. Det satte styret en stopper for ved å heve lønna hans.
Skien boligbyggelag er nesten like store. De forvalter 6000 boliger. Årsresultatet var i 2017 på drøye fem millioner kroner.
Nye behov
Styreleder i Skien boligbyggelag er Jan Terje Olsen, profilert Høyre-politiker som mener borettslagsmodellen slett ikke har utspilt sin rolle.
– Behovene er annerledes i dag enn for 60–70 år siden, sier han.
– Det er stor spennvidde på dem som bor hos oss. Vi har de som skal ha den siste leiligheten i livet sitt, men også dem som skal kjøpe for første gang. For den siste gruppen er det brukte boligen med en inngangspris som er lav og komfortabel, sier han.
Etter krigen fikk boligsamvirket et samfunnsoppdrag: De måtte skaffe boliger for å bøte på den store bolignøden.
– Boligbyggelaget fikk tilgang til billige tomter. Men det var likevel boliger som ikke var spesielt billige ut fra det folk tjente den gangen. Siden har vi endre forretningsvirksomhet. Vi skaffer boliger til medlemmer enten de er sånn eller sånn. Å skaffe billige boliger med
høy kvalitet er ikke så enkelt. Kostnadene for oss er de samme som for andre, sier Olsen.
Han mener det bare er en eneste mulighet til å få i stand såkalt sosial boligbygging.
– Vi kan gjerne bygge til sosial prising hvis noen går inn og subsidierer, sier han.
Her bor vi
Thurid (78) og Arvid Holte (81) siktet aldri etter en stor og fjong bolig. I 1965 flyttet de inn i høyhusene på Vestsida i Porsgrunn. I Skogvegen 20. Andre etasje var passe høyt for det unge ekteparet. Og høyt nok har det vaert de neste 54 årene også. Med unntak av en kvinne i toppetasjen, er det Thurid og Arvid som har bodd her lengst. De flyttet inn året etter at blokka stod ferdig.
Der bor de ennå.
– Det er landlig, samtidig som det er naerme butikkene. Vi synes det er kjempefint her. Og jeg er jo fra Vestsida også, så det er midt i blinken, sier Thurid.
Det var gjennom Hydro at hun og mannen Arvid fikk leiligheten. Innskuddet var på 11.000 kroner. Og det var jo litt penger på den tiden. I dag er husleia på litt over fem tusen kroner i måneden.
På 60-tallet strømmet folk til Porsgrunn for å få jobb. Arvid var en av dem. Han kom fra Nord-Trøndelag.
Da hastet det med å få bygd boliger til alle som skulle jobbe for Hydro.
– Vi kunne fått på Klyve også, men det ville jeg ikke. Det var så dårlig bussforbindelse, sier hun.
Arvid nikker og er enig.
– Leilighetene er alle tiders. Borettslaget har også vaert flinke til å holde alt i stand. De har pusset opp badet og lagt varmekabler.
Ikke bare for rikfolk
Til slutt noen flere ord fra PBBLs direktør Anders Hoel, som avviser at de bare bygger for rikfolk.
– Det er boliger med kvadratmeterpris på 28.000 kroner. Men det er også noen, på Frednes Brygge, som koster 54.000 kroner per kvadratmeter. Det er ofte sånn at media kun vil skrive om de dyreste og mest profilerte prosjektene, derfor kan folks oppfatning vaere litt farget, sier Hoel.
Direktøren framhever også at boligbyggelaget har flere tusen bruktboliger.
– De representerer en ressurs i forhold til de som har mindre å rutte med.
–Det er stor spennvidde på dem som bor hos oss. Vi har de som skal ha den siste leiligheten i livet sitt, men også dem som skal kjøpe for første gang.
Jan Terje Olsen, styreleder i Skien
boligbyggelag