Gjør syke til sosialklienter
Avdelingsdirektør Tone Størseth i Nav Vestfold og Telemark skriver 1. februar et tilsvar til min artikkel (N)avmakt i Varden 26. januar. Jeg takker for det, det gir meg en anledning til å utdype min kritikk av måten Nav forvalter Folketrygdloven på.
Størseth hevder at det er feil når jeg hevder at saksbehandlere uten medisinsk kompetanse underkjenner fastlegenes beskrivelser og vurderinger av sykdommer og plager som årsak til funksjonsnedsettelse og nedsatt arbeidsevne. Det får så vaere, jeg har eksempler på at det foregår.
Dessuten hevder hun at Navs statistikk ikke påvirker veiledernes anbefalinger. Det finner jeg svaert underlig. Nav er mål- og resultatstyrt. Da er vel intensjonen at ansatte skal oppnå målene som er satt?
At legers erklaeringer er viktige dokumenter som grunnlag for Navs beslutninger, er vi enige om. Leger bør bestrebe seg på å skrive utfyllende og gode erklaeringer med gode funksjonsbeskrivelser. D eter vi skjønt enige om. Men dersom lege er k la e ringene er mangelfulle, ville jeg foretrukket å bli kontaktet for ytterligere opplysninger framfor at søknaden blir avslått.
Men min kritikk går ikke på de ansatte. De gjør så godt de kan innenfor de rammer som er gitt fra oven. Mitt hovedpoeng er at de nye retningslinjene og måten disse praktiseres på, går utover mange med alvorlige helseproblemer.
Og egentlig er situasjonen sannsynligvis verre enn jeg beskrev 26. januar. Jeg rettet kritikken mest mot ansvarlige politikere og Regjering.
Dagsavisen har hatt flere saker som beskriver endringene. Olav Laegreid, advokat og ekspert på Trygderett uttaler til Dagsavisen 30. januar at Nav praktiserer det nye regelverket forarbeid s avklaring s penger altfor strengtoga t de aller fleste som har mistet ytelsen, kunne fått forlengelse. Han hevder at politikernes intensjon med nytt regelverk var en effektivisering av avklaringsløpet, at Navs tiltak skulle bli mer treffsikre og at det skulle bli slutt på at mange går lenge uten oppfølgning. Dette er budskapet i forarbeidene til nytt regelverk.
Laegreid hevder at Nav i stedet har gjennomført innstrammingstiltak som fører mange ut i fattigdom fordi de settes i en situasjon der de må søke om sosialhjelp. Da må man ofte f.eks. selge boligen før hjelp vil bli gitt. Folketrygdytelser har ikke slike krav innebygget i seg.
Det skal skilles klarere mellom sosiale faktorer og sykdommer. Min opplevelse er at det parallelt med innstrammingene foregår en endring i sykdomsforståelsen i Nav. Plager og lidelser som har sin årsak i ulike belastninger og sosiale forhold blir, slik jeg erfarer det, tolket strengere i retning av at det ikke dreier seg om sykdommer slik Nav definerer sykdom, snarere «bare» sosiale forhold. I en tid hvor forskningen i økende grad viser stadig sterkere sammenhenger mellom belastende livsforhold og sykdomsutvikling, virker det som om Nav tolker slike sammenhenger i pasientenes disfavør. Det blir vanskeligere å tilfredsstille den medisinske inngangsbilletten til ytelsene.
Dette går lett utover de svakeste, de som er blitt syke av fattigdom, av å ha slitt seg gjennom et langt liv med vanskelig oppvekst, overgrep og vanskjøtsel, tunge omsorgsbyrder for funksjonshemmede barn eller syke og pleietrengende foreldre, eller av et langt og hardt liv med tunge, manuelle yrker og liten frihetsgrad i arbeidet.
I en tid med innstramninger, er det lettest å ta fra de svakeste. Jeg gjentar derfor min kritikk: Måten Nav i dag behandler slike pasienter på, er etter min oppfatning uverdig og ikke i tråd med intensjonene i Folketrygdloven. Det går utover de svakeste og er en trussel mot velferdsstaten.
Nav gjør syke til sosialklienter.