Skolevei og atomvåpen
Hva gjør vi hvis barnas skolevei er farlig? Setter selvsagt himmel og jord i bevegelse for å gjøre den trygg. Hvorfor lar vi det skure og gå når det gjelder den verste trusselen av alle?
Avtalen om fjerning av landbaserte mellomdistanseraketter (INF) som fredsbevegelsen kjempet for 80-årene, står nå for fall, og vi risikerer et nytt atomvåpenkappløp i Europa. Samtidig satses det på mindre og mer «anvendelige» (taktiske) atomvåpen som militaere og politikere i fullt alvor mener skal kunne brukes. Og selvsagt vil atomvåpen før eller siden bli utløst, enten med hensikt eller ved uhell. Uhell har det vaert utallige av allerede, men ufattelig flaks har reddet oss. Foreløpig. Det finnes et halmstrå, og det heter FNs atomvåpenforbud. Stadig flere land støtter forbudet, derfor er det nå «bombesikkert» at det blir en del av Folkeretten. Da spørs det hva Norge vil. Reise sin stemme mot atomvåpenvanviddet - eller bare henge med videre på galmannsferden i strid med Folkeretten?
Forsvars- og utenrikskomiteen behandler forbudet i februar, Stortinget i begynnelsen av mars. Men om det blir tommelen ned denne gang, kommer det flere runder. Viktig poeng: Folkerettsinstituttets omfattende utredning viser at Nato-medlemskapet ikke er til hinder for at Norge slutter seg til forbudet. Ingen har påstått at et forbud vil fjerne atomvåpnene over natten. Men det betyr en begynnelse. Det betyr et incitament til forhandlinger og starten på en balansert nedrustning. Det kan bety at ingen nye stater utvikler atomvåpen. Det betyr en spire til håp.
Hva kan hver enkelt av oss gjøre? Det samme vi ville ha gjort om barnas skolevei var farlig. Vi kan ringe eller skrive til myndighetspersoner – i dette tilfellet politikere på alle nivåer, som kan øve press på partiene sine. Vi kan organisere oss, for eksempel i «Nei til atomvåpen», som trenger både aktive og passive medlemmer.
Stortingsfolkene våre kan vise ryggrad og eventuelt gå imot en partilinje som ikke støtter forbudet. Kommunepolitikere kan foreslå at kommunen skal støtte atomvåpenforbudet (info på nettsiden til «Mayors for peace»), og la ordføreren melde seg inn i «Ordførere for fred» (samme nettside). Det har for eksempel Bamble, Larvik og Seljord gjort. Alle kan bidra til oppmerksomhet rundt saken.
Enten støtter vi forbudet og prøver å starte en omstendelig nedrustningsprosess – ellers må vi regne med et fullstendig løpsk atomvåpenkappløp og en framtidig katastrofe.
Hvis barnas skolevei var farlig, ville vi om nødvendig lagt oss ned i veien for å protestere. Nå må vi vise det samme ansvaret for barnas framtid. Vi befinner oss i en avgjørende fase. Enten støtter vi forbudet og prøver å starte en omstendelig nedrustningsprosess – ellers må vi regne med et fullstendig løpsk atomvåpenkappløp og en framtidig katastrofe.
På 1980-tallet protesterte millioner av mennesker over hele Europa mot mellomdistanserakettene. President Reagen fløy i helikopter over Berlin og så 700.000 mennesker marsjere i gatene. Det skal ha gjort et uutslettelig inntrykk på ham. Vi fikk INF. Hva får vi nå?
Kari Bolstad,