Vern folk og miljø

Miljøvern, er ikke det å verne om miljøet og menneskene i første rekke? Og å verne om våre kommende generasjoner?

DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredsskap uttalte allerede i april 2013 i Teknisk Ukeblad at de ville ha krav til sikkerhetssone rundt farlige industri anlegg i Norge. «Vi er iferd med å etablere akseptkriterier for avstand fra anlegg til tredjeperson. Det går på naeringsvirksomhet, boligområder og ikke minst saerskilte sårbare objekter som skoler og barnehager», sa senioringeniør Jan Røed i DSB til TU. (Siden har det vaert «den største tystnad»).

Norge har ikke slike sikkerhetssoner som er normalt i andre land. EU er opptatt av nettopp dette. Hvorfor følger vi ikke EU her, når vi gjør det i alle andre saker? Miljødirektoratet har neglisjert dem de er satt til å ivareta, alminnelige borgere i dette landet. Miljødirektoratets leder uttalte i sin tid, « at Brevik er stedet som egner seg best, hvor farlig avfall i store mengder kan legges under bakken, hvor folk bor.» Dette direktoratet skal altså Norges befolkning sette sin lit til.

I Helsingborg i Sverige slår retten fast at; «Flygeasken kan medføre betydelig fare for menneskers helse og miljø, skriver lagrettsdommer (hovrättslagmann) Per-Anders Broqvist. Han stadfester dermed en tidligere dom fra Tingretten som sier nei til mottak av NOAHs flygeaske.» (Sitat Varden 02.02.19.)

Sikkerhetssoner er ikke engang nevnt her i Norge i denne saken og en tidligere miljøminister kunne tenke å bosette seg i Brevik bare 50 meter fra dette farlige avfallet. Av hvilken grunn sa hun det, uten at man den gang hadde gjort noen undersøkelser? Hadde hun kun hørt på Ellen Hambro i miljødirektoratet?

Alle land i EU har sett naermere på nettopp avstandene til industri og folk. (Study to improve hazardous waste management based on an assessment of Member States’ performance (2015). Til det svarer bl.a. direktør Karl R. Hartmann i Noah på facebook, hvor han påpeker at « Norge er jo ikke et medlem av EU.»

Australia blant mange andre land har også sett naermere på dette og har i den anledning kommet med retningslinjer til industrien og hvordan de skal forholde seg. Klare rettningslinjer som ikke er til å misforståes. Distanseskiller og hvorfor de er nødvendige, iflg. australske myndigheter.

Jeg siterer: «Det er nødvendig å annerkjenne at hvor det finnes utløp til luft fra industrien selv ved god forurensingskontroll, teknologisk og i praksis, vil det allikevel forekomme aktuelle uforutsigbare utslipp som man må forvente. Slike utslipp må elimineres, og det er absolutt fare for at også «state of the art» fasiliteter ikke er garantert fri for at også det kan hende dem. Utstyrsfeil, uhell/ulykker og ekstremvaer er også opphav til utslipp som leder til følsomme områder utenfor industriområdet.»

Videre viser de til skilleavstander for bl.a.: 1. Organisk og uorganisk kjemisk produksjon med 2.000 tonn per år – minimum avstand: 2.000 m. 2. Raffinering av olje, gass produksjon av hydro carbon eller flytende gass, 2.000 tonn per år: 2.000 m. 3. Cementproduksjon av cementclinker, leire eller kalkstein, årlig produksjon 150.000 tonn, minimum distanse: 1.000 meter. 4. Industrianlegg/fabrikker som behandler svovelholdige materialer: minimum distanse 5.000 meter. (Ref: Publication number 1518 March 2013. Authorised and published by EPA Victoria, 2000 Victoria street, Carlton, Australia. )

Hvorfor ser ikke myndighetene i dette landet det slik? Med den teknologien vi har idag kan vi resirkulere, gjenvinne og stanse all import av farlig avfall. Noah et privat selskap som importerer farlig avfall landet ikke trenger, skal ikke kunne diktere våre myndigheter og få anledning til å fylle opp gruvene i Brevik.

I Sverige, hvor retten ønsker konsekvensutredet følgene av mottak og lasting av flygeasken sa de altså nei til denne omlastingen, som også foregår på Langøya i Oslofjorden. Hvor er de norske myndighetene? I følge Porsgrunn Dagblad viser Atle Hamar, i klima og miljø departementet, at verken han eller Ola Elvestuen har noen formening om når dette kan avgjøres. Burde det vaere noen dissens om hva som må gjøres i denne saken? Eller finnes det en skjult agenda?

Ivar Dahl Larsen