Høye passasjertall, men lav lønn

Det er slett ikke alltid de er i godt humør. Og det er med god grunn. I fjor fikk bussjåførene over fem hundre kroner mindre å rutte med hver eneste måned, kunne man lese i en avis. Sånn er det altså blitt. Jo større ansvar, desto mindre betalt. Bussjåførene garanterer for liv og helse for hundre, kanskje tusen mennesker hver eneste dag, men dette ansvaret skal helst ikke tynge for tungt i offentlige og private budsjetter. Jeg vet jo om bedriftsledere som mener de må ha to millioner i lønn fordi de har så mange ansatte under seg. Men til høyere opp i systemet, desto mer ansvar kan de delegere bort. Det er ikke så lett for bussjåfører å delegere noe som helst. De må holde rutetidene og takle vanskelige og fulle passasjerer. Ingen andre gjør det for dem.

De som fører fly eller tog har mye bedre betalt. Og så kan du si at noen av disse har høyere utdannelse, men så har de da også god assistanse på sin ferd de oppe i lufta eller langs et jernbanespor. Konduktører og flyvertinner, som heter noe langt mer kjønnsnøytralt nå om dagen, tar seg av passasjerene. Så det går vel egentlig opp i opp. Dessuten er det mye glattere på veiene enn det er oppe i lufta og på jernbanespor. Til og med journalister tjener mer enn bussjåførene som i fjor hadde drøye 35.000 i månedlig snittlønn. Og vi penneknekter gjør jo ikke stort annet enn å gå på jobb, skrive noen setninger og gå hjem igjen. Noen av oss tar også bussen hjem. Et månedskort i Grenland koster omtrent like mye som bussjåførene gikk ned i reallønn i fjor. Men passasjertallene går opp. I alle andre bransjer ville en slik kundesuksess ført til både bonus, lønnsøkning og ord- førerbesøk for dem som gjør jobben. I stedet er det dem som soler seg i glansen som stikker av med kaka. «Denne bussen går på lav lønn og biogass», bør det stå bak på doningene.