Medisinen som ikke virker

Ordførerkandidat for Høyre, Emilie C. Schäffer, tar i TA 5. februar og i Varden 7. februar opp noen ideer om et høyrestyrt Skien, der hun blant annet skriver at Høyre ikke vil arbeide for privatisering. Det er et nesten komisk utsagn.

Høyre vil bare ønske «private løsninger velkommen på samme måte som staten har benyttet det i barnehagesektoren», skriver partiets ordførerkandidat. Det er litt vanskelig å forstå hvordan private løsninger skal inn uten at offentlige løsninger skal ut.

Schäffer mener at innsparingspotensialet er stort dersom vi effektiviserer etter Høyre-mal. Dessverre har vi sett flere tilfeller der arbeidsforholdene er dårligere og lønningene lavere innenfor f.eks. private helsetilbud enn de er i offentlig sektor. Slik kan Høyres politikk ganske sikkert føre til kortsiktige kronebesparelser, men det er besparelser med en altfor høy kostnad for den velferdsstaten Rødt vil bevare, og i mange tilfeller for de ansatte som skal gjøre jobben for leverandørene.

Schäffer proklamerer: «Høyre har en annen respekt for de pengene vi henter inn i skatter og avgifter fra folk flest. De skal vi forvalte på en best mulig måte for å gi folk flest best mulig tjenester». Vel, de fleste har fått med seg de store overskuddene i deler av den private barnehagesektoren. Mange har også fått med seg sterkt kritikkverdige sider ved tilbudet til utsatte grupper, og ved arbeidsforholdene i privatdrevne psykiatriog helse- og omsorgsforetak.

Er det dette Schäffer synes er en god måte å forvalte pengene våre på? Og, forresten, er det noen politiske partier i Skien som ikke har respekt for skattebetalerne, og som ikke ønsker det beste for innbyggerne? Spørsmålet er relevant siden Schäffer ser ut til å antyde det. Det er en tendens til at den politikken Schäffer ønsker seg, øker forskjellene i samfunnet. Konkurranseutsetting kan for eksempel føre til press på lønninger i lavtlønnsyrker og dårligere pensjonsordninger.

Det finnes også eksempler på at skattebetalernes penger kan havne som profitt i lommene på de som driver de private løsningene, saerlig de store konsernene og kjedeeierne. Dette problemet er blant annet kjent fra den barnehagesektoren som Schäffer selv henviser til.

Rødt og SV har tatt initiativ til et nasjonalt forbud mot velferdsprofittering, og partiene er generelt imot Høyres ønske om å privatisere tjenester og selge ut fellesskapets ressurser.

Det er selsomt å lese Schäffers karakteristikk av Høyres effektiviseringsideologi som «en bedre måte å utføre og organisere tjenestene på». Det er litt for mange problematiske saker til at et slikt glansbilde fremstår som troverdig. Søppelskandalen i Oslo viser en ganske annen side av privatiseringen enn den Schäffer vil ha frem. Det samme gjør det skamløse profittjaget som er dokumentert i enkelte private barnehagekjeder.

At Schäffer snakker varmt om å ta vare på de svakeste i samfunnet, er i og for seg positivt. Problemet er bare at forskjellene mellom fattig og rik stadig øker under den nåvaerende Høyre-dominerte regjeringen.

Når vi ser hva Schäffer skriver om et mulig blått flertall i Skien, er det ingen grunn til å tro at Høyres medisin vil virke annerledes her enn ellers i landet. Fellesskapets svekkes, offentlige løsninger angripes og forskjellene mellom oss øker.

Ørnulf Hjort-Sørensen og Bernt Ø. Thorvaldsen