Slipper løs polfareren over alle polfarere
– Jeg håper jeg yter ham rettferdighet, sier Pål Sverre Hagen – som spiller Roald Amundsen i den iskalde storfilmen som landet på kinoene fredag.
Vi skal både til Sydpolen og Nordpolen når filmatiseringen om Roald Amundsen – og hans nesten umulige ekspedisjoner – treffer kinoene landet rundt.
Hundespisingen kommer vi ikke utenom, ei heller blåfrosne taer og isbjørnangrep. Men filmen rommer også vakre arktiske solnedganger, romantikk, poesi i isørkenen – og et portrett av en mann som var laget av et helt eget stoff.
– Ikke bare ville jeg fortelle om denne helt unike personen. Jeg ville også gå tett på de menneskelige dramaene, sier regissør Espen Sandberg.
Regissøren gjør ingen hemmelighet av at det har vaert en kostbar affaere å skildre den gåtefulle oppdageren på det store lerretet. Fra produsenthold får vi bekreftet at filmen har hatt et budsjett på naermere 75 millioner kroner.
– Det er dyrt å lage historisk drama. Kostymer og kulisser koster, og det hjelper jo ikke at skip og flymaskiner skulle med – og en Zeppeliner. Produksjonen har vaert mye på flyttefot, med scener spilt inn på Island, i Tsjekkia og i Norge, skyter regissøren inn.
Et liv som «hadde alt»
Sandberg er regissøren bak «Max Manus og «Kon Tiki», og han må kunne kalles en ekspert på å ta for seg norske helteskikkelser på film. At Roald Amundsen måtte bli neste ut, forklarer han slik:
– Det livet hadde alt. Drama, action, konflikter, spektakulaere natur- og reiseopplevelser – samt spenning. Amundsen er en mann som aldri slutter å fascinere, og tiden han levde i var også spennende.
Også tittelrolleinnehaver Pål Sverre Hagen slutter seg til bordet vårt. Han forteller at han var full av aerefrykt da han tok oppdraget med å skildre en mann som er polfarernes polfarer.
– Han hadde sin egen logikk og måte å se verden på, sier skuespilleren. Som innrømmer at det er ekstra spesielt å gå inn i en rolle når det handler om en person som virkelig har levd.
– For meg ble det viktig å forsøke å skildre den kraften og energien han innehadde. Når man skal spille en person som har levd, blir man del av hans ettermaele – og det er bare å håpe at vi har ytt ham rettferdighet, sier Hagen. Som også tidligere har samarbeidet med Espen Sandberg. Han satte sjøbein og spilte Thor Heyerdahl i Sanberg-filmen «Kon Tiki» fra 2012.
– Det er risikabelt å skulle skildre et levd liv. Da er det en stor fordel å kjenne regissøren godt, slår han fast.
Sterk kjaerlighetshistorie
Hvordan filmen slutter, skal publikum selv få se. Men det er en kjent sak at Amundsen forsvant på redningstokt da han forsøkte å redde luftskipet Nobile ut av isen nord for Svalbard. Kalenderen viste 1928 da Amundsen forsvant, 56 år gammel. Han ble aldri funnet, noe som har ført til massive spekulasjoner og forsøk på å gjenskape polfarerens siste ferd.
Det har også vaert mange meninger knyttet til Amundsens motivasjon foran den siste reisen.
– Jeg tror han følte at han måtte dra. Det handlet om både anseelse og økonomi, og han hadde denne indre flammen som fortsatt brant. Han skulle utføre bragder, sier Sandberg – og får støtte av Hagen:
– Det står i stil med den han var, det å ende sine dager på isen. Slik ble han jo enda mer myteomspunnet.
Men en ting enes skuespiller og regissør om. Kjaerlighetshistorien mellom Roald Amundsen og den pokerspillende hundekjøreren Bess Magids fikk en alt for brå slutt.
– I henne hadde han møtt sin sjelefrende. Roald Amundsen var en svaert moderne mann, opptatt av vitenskap, fremtiden og maskiner. Bess var også en kvinne forut for sin tid, og ei dame som gikk sine egne veier. De to burde fått mer tid sammen, slår Hagen fast.
For filmen har manusforfatter Ravn Lanesskog hatt et usedvanlig rikt kildemateriale å ta av.
– Vi vet mye om livet til Amundsen, veldig mye er dokumentert. Så her ble det heller et spørsmål om hva vi skulle velge bort. Det var den vanskeligste jobben, sier Sandberg.