Tapte nabokrangel
– Vi kommer til å anke, sier Hallgeir Skogens advokat Håkon Ustaheim.
Bakgrunnen for rettssaken, som har pågått i Nedre Telemark tingrett, er en hyttekrangel mellom Hallgeir Skogen og eierne av hytta som ligger i naerheten av hans sommersted i Valle.
Hytte-eierne fra Oslo-området kommer seg ikke til sin egen hytte med bil uten å kjøre over Skogens tomt, og mente de hadde lov til å parkere og kjøre på eiendommen.
I 2017 gikk hytteeierne rettens vei mot Skogen, og mandag fikk de medhold i tingretten.
Det betyr at de nå har bruksrett til parkering og til adkomstvei til eiendommen med bil.
Skogen er også dømt til å betale alle saksomkostninger.
Opparbeidet hevd
Forklaringen på hvorfor de har rett på å bruke veien til Skogen, er såkalt fast innretning jamfør hevdsloven paragraf 8.
Det innebaerer at man for eksempel kan hevde rett til vei over en annens eiendom eller rett til båtplass på en annens grunn.
Hevden oppstår når noen i god tro har brukt en annens ting eller eiendom over lang tid, som om den var sin egen. I denne saken er det opparbeidelse av bruksrett i tiden før Hallgeir Skogen kjøpte hytta som ligger til grunn for bruksretten. Naermere bestemt en 20 års periode fra 1971- 1991.
Uenig i vilkårene
Hallgeir Skogens advokat Håkon Ustaheim er helt uenig i premissene for denne dommen:
– Vi kommer til å anke saken, da vi mener at det ikke bygger på riktig forståelse av hevdsloven, sier han og fortsetter:
– Hevd er litt vanskelig, og saeregent for Norge. Reglene om hevd er et snevert unntak fra utgangspunktet om full, uinnskrenket råderett over egen eiendom. Den private eiendomsrett står sterkt i hele den vestlige verden, også i Norge. Det er utgangspunktet. Det er derfor også veldig strenge vilkår for at noen hevder rett over annenmanns eiendom. Ett av disse sentrale vilkårene, er at den bruk man baserer sitt krav om hevd på, må vaere basert på at du hele tiden har trodd at du har en slik rettighet – altså en bruksrett som samsvarer med den bruken du utøver. En slik rett må bygge på en avtale - enten muntlig eller skriftlig. Det er ikke tilfelle i denne saken, sier advokaten.
Han mener bruken av veien, i hvert fall siden begynnelsen av 1980-tallet, har vaert basert på at saksøkerne spurte grunneier om tillatelse til å parkere og kjøre over grunneiers eiendom og fikk samtykke til dette.
– Slik samtykkebasert bruk utelukker hevd. Det følger klart av hevdsloven §§4 og 5, sier Ustaheim.
I dommen står det at retten, etter en samlet vurdering, har funnet at bruksutøvelsen ikke hviler på såkalt tålt bruk.
Tar saken til lagmannsretten
– Hva tenker du om neste runde i retten?
– Min klient har besluttet å ta saken til Agder lagmannsrett. Vi tror lagmannsretten vil vurdere saken og reglene for hevd på annen måte enn tingretten, sier advokaten.
Han håper lagmannsretten har tid til å behandle saken allerede i siste halvdel av 2019 eller våren 2020.
Varden har ikke fått tak i motpartenes advokat. ▶ Caroline TarAngen