Kriminelt god til å selge bøker

Det kan virke som om bamblingen Jørn Lier Horst må prøve å selge litt faerre bøker, slik at han kan bli tatt på alvor. Det er nemlig noe som skjer med den såkalte kultureliten når utøvende kunstnere tjener for godt. Et eksempel er Sputnik som vel ikke helt har kommet inn i varmen. Hadde han solgt litt faerre kassetter og laget noen mer kompliserte tekster om samlivsbrudd, så kunne det nok ha vanket både spellemannspris og Grand Prix-deltakelse. Hvis det måtte vaere av interesse for hitmakeren! Nå er det altså Jørn Lier Horst som er bedre til å selge bøker enn til å skrive, som det fritt oversatt kan meldes fra en av nasjonens tyngste kulturaviser. Dagbladet, altså. Horst har som kjent gått i kompaniskap med Petter Stordalen, og nå er det mulig å få kjøpt bøkene både her og der, i tillegg til på bokhandelen. På kooperativen kan vi få både bamblekrim og surkål. Den slags kan vi ikke ha noe av. Jørn Lier Horst skriver noen knakende gode fortellinger, men blir også beskyldt for å ha et enkelt språk. Folk som skriver godt, skal altså helst skrive ganske vanskelig. Bare det ikke blir så vanskelig at vi ikke forstår hvem som er moderen.

Alt som blir vurdert som enkelt blir møtt med snerpede munner når tunge kultureksperter skal diskutere hva folk egentlig bør lese og nynne til. I oppveksten var det bare jeg og jentene i klassen som likte Abba, i hvert fall rent offisielt. Man skulle ha breie skuldre for å drasse på en såpass tung bør i det harde Kiss-miljøet. Hadde jeg visst at det var såpass flaut å like svensk superpop hadde jeg nok forblitt i skapet. De fleste visste nok at jeg leste jeg om Hjortefot og Hardyguttene, men Bobseybarna og Fem så jeg ingen grunn til å nevne.