Kjøpte hest, men får ikke eie den
To barn har brukt sparepengene sine, en hestekjendis nesten hundre tusen kroner, men skjebnen til tre travhester er fortsatt like uviss.
▶ Eric og Linn Marie brukte sparepengene sine på å kjøpe hest, men søsknene eier den ikke. Hesten, samt to andre travhester, er en del av en juridisk knute i et dødsbo ingen vil ta over.
▶ – Barna er redde for at de ikke skal beholde hesten. De er jo glad i den, sier moren, Julia Ringbakken Hansen.
▶ STATHELLE/DRANGEDAL
Eieren er død, og etterlot seg et dødsbo i minus. Mens han var syk tok hestevenner tok seg av travhestene. Nå sitter de i klemma, og kan verken selge, avlive dem eller bruke hestene – bare betale for stall og fôr.
– Det må da vaere et system som fanger opp levende dyr i et dødsbo?
Julia Ringbakken Hansen fra Stathelle fortviler. Det samme gjør Arvid Grønheim fra Drangedal og ytterligere én person fra skogkommunen. De tre hestepersonene er «fanget» i en fastlåst situasjon som involverer tre hester de har påtatt seg ansvaret for, hestenes avdøde eier samt eierens naere slektninger som ikke ønsker å eie de samme hestene. Enken etter avdøde ønsker ikke å overta boet. Resultatet er at de firbeinte verken kan selges videre, eller bli avlivet. Og i mellomtiden løper utgiftene ved å ha dyrene oppstallet.
Naermer seg 100.000 i utgifter
Historiene til de tre hestepersonene som berøres av saken er ulike, men stopper i samme hinder.
– Det er på det rene at ingen av arvingene har begjaert offentlig skifte. Hvis en av arvingene er villig til å begjaere offentlig skifte med innbetaling av 40.000 kroner, vil en bostyrer kunne selge hestene og signere på overdragelsespapirer. Saken framstår som komplisert, skriver tingrettsdommer i Nedre Telemark tingrett, Vibeke Bull-Hansen i et brev til Arvid Grønheim tidligere i høst.
Grønheim kjente selv den avdøde hesteeieren godt og bidro til å ivareta de tre hestene da hesteeieren ble syk. Grønheim, kjent som eier av superhesten Moe Odin, viser til at han hadde en avtale med den samme hesteeieren.
– Etter rekonvalesens var det åpenbart at eierens helsetilstand ikke tillot ham å trene, sier Grønheim og opplyser at han ble enig med hesteeieren om at den ene hesten måtte settes i trening hos en kvalifisert trener.
– Dette skjedde for min regning. Avtalen var at eieren skulle betale «når han kom på fote», opplyser Grønheim som nå har passert 95.000 kroner i utgifter knyttet til hesten han ikke får eie, men som han gjerne vil se i aksjon på travbanen.
Brukte sparepengene sine
For Julia Ringbakken Hansen er historien en annen, men like uforløst. Hennes historie gjelder hest nummer to i det omtalte trekløveret. Den firbeinte ble lagt ut for salg i sommer da den sto oppstallet hos en trener i Grenland. Salgsannonsen ble lagt ut på vegne av en av sønnene til den avdøde hesteeieren, får Varden opplyst. Julia Ringbakken Hansens og hennes to hesteinteresserte barn valgte å slå til.
– Det sto at de var i en krise ved at dette var en hest som ikke hadde eier som følge av eierens død, forteller Ringbakken Hansen.
Hun opplyser at hun fikk en takst på hesten og løste den ut ved å betale det som var utestående i treneravgift. To måneder etter kjøpet fikk Ringbakken
Hansen melding fra én person i travmiljøet om at alt i saken likevel ikke var som det skulle. – Jeg trodde alt var i orden. Vi har alle handlet i god tro. Barna mine brukte sparepengene sine på å kjøpe denne hesten. Vi står for passet av hesten. I travmiljøet er dette ensbetydende med at vi også har hesten. Det er vi som vaksinerer den og tar den til dyrlegen. Barna er også redde for at de ikke skal beholde hesten. De er jo glad i den, sier Julia Ringbakken Hansen.
Forstår også de etterlatte
Grønheim og Ringbakken Hansen ønsker ikke navnene på hestenes avdøde eier og naermeste familie offentliggjort. Sammen med mannen som har ansvaret for den tredje av hestene, kjenner de seg fullstendig låst, dette også etter å ha vaert i kontakt med tingretten, Mattilsynet og Det Norske Travselskap i sakens anledning.
– Men det må da vel vaere et system som fanger opp levende dyr i et dødsbo? Dette er ikke biler som står i garasjen, Samtidig skjønner vi at de etterlatte ikke ønsker å betale 40.000 kroner for «ingenting», sier Julia RingbakkenHansensomnåharsatt advokat på saken.
Jeg trodde alt var i orden. Vi har alle handlet i god tro. Barna mine brukte sparepengene sine på å kjøpe denne hesten.
Julia Ringbakken Hansen
Varden har vaert i kontakt med enken etter den avdøde hesteeieren. Hun ønsker ikke å uttale seg og viser til sin advokat, Jens Stedje Røegh. Han har ikke gitt noen kommentar.
Varden har også vaert i kontakt med en sønn av den avdøde hesteeieren. Sønnen sier han synes det er merkelig at tingretten sier den ikke kan gjøre noe med den fastlåste saken.
– Vi (sønner av avdøde) ønsker at det skal bli en best mulig løsning for hestene, men har ikke funnet noen løsning. Her synes jeg tingretten har sviktet totalt. Jeg stiller meg helt bak det Grønheim og Ringbakken Hansen sier, opplyser han.
Uløselig for alle
Tingrettsdommer Vibeke BullHansen sier til Varden at hun ikke kan kommentere en enkeltsak som i dette tilfellet, men sier generelt:
– Hvis ikke boets midler kan dekke skifteomkostningene, gjør staten ingenting. Dette kan gi veldig uheldige konsekvenser, sier tingrettsdommeren og viser til at en forandring i arveloven er på trappene.
Avdelingssjef for Mattilsynet i Telemark, Jan Egil Aronsen, er kjent med problemstillingen som gjelder for de tre hestene saken omhandler.
– Ut ifra den muntlige informasjonen jeg har lider ikke de tre hestene noen nød. Det er tre personer som har tatt vare på hestene. Vi beskriver dem som dyreholdere. Dette er noe annet enn å vaere dyreeier, men en dyreholder har også forpliktelser ved at man frivillig har valgt å ta vare på dyret, sier Aronsen.
Avdelingssjefen er klar på at saken slik den står ikke er enkel.
– Dette er etter min oppfatning en juridisk «nøtt» hvor det er et arvebo som ikke har midler til å gjøre noe med hestene.
Jeg vil berømme dem som tar vare på hestene, men forstår samtidig den fortvilte situasjonen de kommer i, sier Aronsen.
Heller ikke sport- og avlssjef i Norsk Trav AS, Tron Gravdal, har noen sesamløsning for saken.
– Vi krever et skifte, eller såkalt uskifteattest for å gjøre et eierskifte. Men i tilfellet som beskrives kommer ikke dette. Og vi kan ikke havne i en situasjon der det kommer noen og stiller krav i ettertid, konstaterer Gravdal.
For Julia Ringbakken Hansen, Arvid Grønheim og den tredje hestepersonen som berøres sterkt, er den smått bisarre situasjonen vanskelig å fatte.
– Systemene har sviktet. I dette er både hestene og vi fanget, sier Arvid Grønheim.
Systemene har sviktet. I dette er både hestene og vi fanget
Arvid Grønheim