Influensa og blåbaersaft

Influensere, som ikke har noe med coronaviruset å gjøre, er blitt meget omstridte. Det er fordi de gir dårlige råd til unge via sine blogger eller podkaster. Influensere skriver om kroppsdeler og slanking, sminke og hårspray.

Nylig var det en debatt på fjernsynet om temaet. Noen er så imot influensere at de mener det er feil å ta dette opp som eget tema på norsk fargefjernsyn. Derfor måtte programlederen bruke mange ord på å fortelle hvorfor de synker så dypt at de diskuterer noe som vi over femti ikke har hørt om. Og ikke vil høre om.

Også denne spalta blir av noen kalt en blogg, noe det slett ikke er. Ikke influerer man heller. I så måte liker jeg uansett bedre det norske ordet, påvirke. Hvis en påvirker mener at pizza er sunt, så kan du vaere sikker på at vedkommende er sponset av Stabburet eller Peppes. Undertegnede har ved flere anledninger slått et slag for blåbaersaft. Dette er ikke spesielt omstridt, siden man går for varianten «uten tilsatt sukker.» Noen har antydet at blåbaersaft er et dekknavn for rødvin, noe som kategorisk kan avvises her og nå. I hvert fall nesten kategorisk. Så langt er det bare et fåtall som har opplevd drikkepress hva angår blåbaersaft som følge av utspill i denne spalta. Ikke engang da Lerums gode årgang, 2017, ble framhevet som noe av det mest ypperlige. Jeg vet at noen nøyer seg med husholdningssaft, men spesielt i helgene er det viktig å slå til med årgangssaft.

Blant de mer populaere influenserne er visstnok Sophie Elise som fikk pepper for å ha fortalt om en rumpeoperasjon i utlandet. Ikke nok med at hun måte slite med smertefulle sprøyter og innpåslitne kamerafolk. I tillegg vanket det kritikk. Da er det nok bedre å slå et slag for blåbaersaft. Naermest uansett årgang.