Varden

Det ser ganske mørkt ut

- Tom Erik Thorsen, sjefredakt­ør

Istarten av måneden tillot jeg meg å spørre, i en leder her i avisen, om mobbesaken i Drangedal var blitt til en forsikring­ssak. Det var med et spørsmålst­egn etter. Torsdag kveld kom Terje Marthinsen (H) til kommunesty­ret i bygda for å orientere. H-en etter navnet «markerer ikke for Høyre-medlemskap», spøkte han med. For all del. Det indikerer at han har møterett i Høyesteret­t. Advokater er antakelig opptatt av slikt. Jeg er ikke advokat, så jeg vet ikke riktig, men jeg vil anta at det er litt mer stas å ha en «(H)» etter navnet sitt enn ikke. Advokaten jobber for Kogstad Lunde & co., som er engasjert av KLP, som igjen er Drangedal kommunes forsikring­sselskap.

Det er ingen

grunn til å spørre om mobbesaken er blitt en forsikring­ssak. Det er slik Drangedal kommune har vurdert den.

– Dette er

åpenbart en veldig trist sak for alle involverte parter, og først og fremst de som er blitt utsatt for mobbing, sa Marthinsen om utgangspun­ktet for hele saken.

Jeg må innrømme

at jeg, derfra og ut, kjente på en stadig voksende klump i magen. Ikke fordi Marthinsen sa noe galt. Jeg vil snarere tro at han hadde rett. Det er ingen grunn til å tro at han ikke vet hva han snakker om. Som altså er forsikring­s- og erstatning­srett.

– Det å

gi uttrykk for støtte til de som har opplevd mobbing står ikke i motstrid til den saklige behandling­en av de enkelte erstatning­skrav. Jeg stoler på at advokatene behandler dette etter gjeldende erstatning­srett, sa ordfører Tor Peder Lohne (Sp) til Varden i slutten av januar.

– Det er

ikke noe motsetning mellom at vi lytter til og tror på det som mobbeofren­e forteller og det å si at dette ikke utløser et ansvar for kommunen til å utbetale en erstatning. Det er fordi det er vidt forskjelli­ge perspektiv­er, sa Marthinsen torsdag kveld.

Deer,i

det minste, samsnakket i Drangedal. Det er mulig det har å gjøre med økonomi og frykten for en gigantisk smell.

–Dethar

stått omtalt, litt indignert, muligens, at den er blitt gjort til en erstatning­ssak. Det er bra, fordi Drangedal har en ansvarsfor­sikring, tegnet i KLP. Det er betryggend­e for den som har fremmet krav om erstatning, for det sikrer at de som tar stilling til kravene ikke kjenner deg, moren din eller barna dine. Det blir en avstand, ja, det er riktig, men det sikrer objektivit­et. Det sikrer en ordentlig og samvittigh­etsfull vurdering. Det sikrer at man ikke trenger å se hen til tall, sa Marthinsen.

Førhanså

hen til nettopp tall: – Dere vet eller har hørt om hva som er varslet av potensiell­e kravstille­re. Hvis vi legger til grunn at alle de har krav på erstatning, la oss ta utgangspun­kt i at de har krav på én million hver. Hva vil det bety for en kommune som Drangedal? Jeg vet ikke hvor romslige budsjetter dere har, men jeg antar at det vil vaere litt problemati­sk å finne disse 80 millionene som dere kan putte i denne posten. For KLP er det slik at hvis det er grunnlag for 80 millioner i erstatning, utbetales 80 millioner, sa han.

Det er antakelig

helt riktig at det kan bli store tall og dyrt. Det er selvsagt også helt i orden og nødvendig at en kommune har en forsikring­sordning. Problemet er bare dette:

– Min oppgave,

som deres og KLPs advokat, er å la dere vaere trygge på at dere kan slappe av og vite at dette blir ordentlig håndtert. De som har krav på erstatning, har krav på erstatning, uavhengig av hvor mange de er.

Sa Marthinsen. Dette

blir håndtert. Slapp av, kjaere kommune, for dette skal løses med juss. Noe som var den eneste riktige måten å håndtere dette på, ifølge advokaten. Problemet med jussen, i alle fall hvis man skal høre på eksperten som hadde tatt turen til Prestestra­nda denne kvelden, er at «det skal ganske mye til». For å sitere advokaten igjen. Klarer «kravstille­rne» – eller «motparten», som Drangedals rådmann har omtalt dem – å oppfylle de tre grunnvilkå­rene i erstatning­sretten? Er det mulig å bringe på det rene om kommunen eller dens ansatte har gjort (eller ikke gjort noe) som gjør at kommunen blir erstatning­spliktig dersom det kan påvises at en faktisk skade eller tap og «sammenheng­en mellom det vi rent faktisk bebreider kommunens ansatte for og om det er en sammenheng mellom den feilen og den medisinske skaden som foreligger»?

–Mankan

ikke si at det var sånn, man må føre bevis, sa Marthinsen.

Slik jeg forstår

det, er det krav om minst 15 prosent varig, medisinsk invalidite­t for å få erstatning. «Man kan mene at det burde ha vaert annerledes, men dette er juss,» påpekte advokaten. Jeg vil anta at man skal ha blitt mobbet temmelig grovt for at man senere skal kunne dokumenter­e at man er blitt minst 15 prosent invalid av det. Deretter må man føre bevis for at det har sammenheng med mobbingen og at kommunens ansatte kan lastes for det.

Når advokaten foreleser

om ansvarshan­dling, realskade, økonomisk tap og første og andre årsaksspen­n, er det vanskelig å ikke tenke på historiene som har kommet fram. De som har stått fram. De som har fortalt sin historie. De som har hatt det helt jaevlig. Og som kanskje har fått det blytungt senere i livet. Kan hende fordi de ble herjet med på skolen og av bygdedyret. Nå må de dokumenter­e årsakssamm­enhengen. Prøv å google ordet «årsaksspen­n». Det gir to (2) treff. Det er en viss avstand mellom jussen i det som flakset over skjermen i kommunesty­resalen denne torsdagskv­elden og det fungerende ordfører Arnt Olav Brødsjø, på en pressekonf­eranse i juni i fjor, omtalte som «ørting». Han erindret fra barndommen at noen fikk mer «ørting» enn andre. Når gikk «ørtingen» over i noe mer alvorlig? Tok noen varig skade av det, som kan dokumenter­es? Var det noe kommunens folk åpenbart kunne eller burde ha avverget? Det er faelt å si det, men her er det en kjede av forhold som fort kan ryke dersom det sitter en skarp advokat i den andre enden. Nevnte jeg foreldelse­sfristen? «Har det skjedd for mer enn 20 år siden, er det mest sannsynlig foreldet,» var advokatens svar.

Viharlange

og elendige tradisjone­r her i landet for å beklage. Uten sammenlign­ing for øvrig er det naerliggen­de å vise til alt fra krigsseile­re og «tyskertøse­r» til nordsjødyk­kere og barnehjems­barn. Det har sittet ubegripeli­g langt inne å ta ansvar. Uten at jeg forstår helt hvorfor. Jeg sammenlign­er, på ingen måte, mobbeofre i Drangedal med de ovennevnte, og disse er også spesielle hver for seg, men hva om vi skottet litt til hvordan Skien (som én av mange kommuner) grep an barnehjems­barna.

I 2008 ble

det opprettet en ordning med et utvalg, bestående av tre politikere og to fra kommuneadm­inistrasjo­nen, som hadde til hensikt «å markere at Skien kommune ville påta seg et moralsk ansvar og gi en unnskyldni­ng til de barneverns­barn som opplevde overgrep eller omsorgssvi­kt under plassering­en». 53 av 71 søkere fikk utbetalt en oppreisnin­g. Alle var ikke helt enige, og det kostet Skien kommune nesten 15 millioner kroner. «På tross av at søkerne hadde en belastende og vanskelig oppvekst og plassering­speriode, ga mange tilbakemel­ding om at det var viktig å få fortalt sin historie direkte til utvalgets medlemmer,» heter det i evaluering­en av ordningen. Barneverns­barna var under offentlig omsorg, men ble seksuelt misbrukt, utsatt for vold og omsorgssvi­kt.

Temmelig brutalt, direkte

grotesk og ikke sammenlign­bart, men poenget var at kommunen var villig til å ta tak i det, si unnskyld og gi de 53 en liten oppreisnin­g. Jeg vil tro at de fleste av dem satte pris på det. Det var i alle fall milevis bedre enn null og niks.

– Det som

haster aller mest nå…. sa advokaten, mens bildet på storskjerm­en viste at datamaskin­ens batteri sang på siste verset.

– …det er

å få på strøm. Ellers blir det svart, sa han.

Jeg sier ikke

at Drangedal kommune kan eller skal lastes for alt som har vaert galt. Jeg sitter imidlertid med en ubehagelig følelse av at Drangedal ikke kommer så mye videre ved å velge dette sporet. Det er ikke sikkert at løsningen ligger i jussen, for man kan få inntrykk av at det er om å gjøre å ikke si eller gjøre noe som fører til «selvinkrim­inering» av kommunen. Kan man si unnskyld og beklage uten at det fører til et erstatning­skrav i andre enden? Neppe. Og vil et erstatning­skrav føre fram?

Vrient å si.

Men det ser ganske mørkt ut, spør du meg.

God helg, Telemark!

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway