Avfallslagring må stoppes
EU/EØS lovverk og direktiver slår fast at det er helt umulig å etablere et deponi for mellomlagring av avfall på North Sea Terminal i Brevik.
Ien telefonsamtale med en ansatt hos fylkesmannen ble jeg informert om at North Sea Terminal er gitt tillatelse til en prøveordning for deponi og mellomlagring av avfall på deres terminal i Brevik. Brevik Vel informerer i lokalavisen om at North Sea startet opp med deponi og mellomlagring av avfall i 2004, og da har man altså hatt en prøveperiode på hele 16 år. Og dette uten at lokalbefolkningen er varslet. Årsaken til at lokalbefolkningen nå er informert om forholdet, er altså at North Sea søker om permanent tillatelse, og ønsker en kraftig økning i lagringskapasitet.
Det er helt klart at dagens prøveordning, og ønske om et permanent deponi for mellomlagring av avfall på North Sea Terminal i Brevik er ulovlig. Dette er å anse som mellomlagringsdeponi, ikke lagerplass. Man kan som tidligere kommunal- og moderniseringsminister Monica Maeland i NAVskandalen stille seg spørsmålet om hvilken EU/ EØS-faglig rettskompetanse forvaltningen i Norge har.
Når det gjelder avfall, er det gjennom EU/EØS direktiv og lovverk ikke forskjell på farlig avfall og avfall når det gjelder avstand til befolkning. Dette er svaert tydelig omtalt i Avfallsrammedirektivet, artikkel 13, om tilstrekkelige avstander til tettbygde områder og andre sensitive areal, så skade eller sterk ulempe for helse og miljø ikke oppstår.
Avstanden fra North Sea Terminalen der deponiet er tenkt å ligge og til naermeste bebyggelse er ca. 100 meter. Fra Tangen-kaia til naermeste bebyggelse er det ca. 350 meter. Med slike avstander til befolkningen er det ikke mulig å etablere et deponi for mellomlagring av avfall på North Sea Terminal i Brevik.
Det er flere dommer der EU-domstolen har gitt presedens for slike saker, som egentlig er saker om avfallsanlegg. Slik lokalisering er ikke i tråd med EU-domstolens fortolkningsdom av artikkel 13 eller med Svea Hovrätts kjente dom i sak mot Kemira om lasteanlegg for avfall naer boligområder ved Hälsingborg havn.. Den bryter og med inntolkede lokaliseringsprinsipper for lokalisering av avfallsanlegg i reglene for nasjonal og lokal avfallsplanlegging etter det europeiske avfallsrammedirektivet. I den såkalte Österåker-dommen, 2002/04 fra Stockholms tingrätt ble et kommunalt anlegg stoppet på grunn av manglende avstand (under 1.000 m) til tett boligbosetning. Norge og Sverige er underlagt samme europeiske avfallsdirektiv.
Man må også stille seg spørsmålet om avfallet som lagres, og som skal lagres er lovlig import. Avfallet kommer fra Storbritannia. I følge Baselkonvensjonen kan man i de nordiske landene ha en viss fordeling på import/eksport, men gjelder dette Storbritannia?
Til tross for at Norges regjering tidligere er innklaget av ESA for ikke å ha utarbeidet en nasjonal plandel for avfall etter reglene i rammedirektivet, har den norske regjering heller ikke nå, ved rullering i 2020, tatt initiativ til å ha en rettsriktig plan utarbeidet for neste seksårsperiode, bl.a. fordi de overordnede lokaliseringsprinsippene er utelatt.
Det at Norge ikke har en fullgod nasjonal avfallsplan var også et av de sentrale punktene da Porsgrunn kommune i 2015 sa nei til deponi i Dalen gruver i Brevik. Dette er altså fem år siden, og regjeringen har fortsatt ikke evnet å utarbeide en slik plan. Feil og svikt i lokaliseringer vil straffe nasjonalt naeringsliv.
Et deponi for lagring- og mellomlagring av avfall er som nevnt ovenfor ingen lagerplass. Slike naeringsområder er underlagt strenge planprogram der planhaver og planmyndighet vel også må forholde seg til plan og bygningslov med kommunen som ansvarlig planmyndighet.
Det er et unisont krav fra naerliggende bebyggelse og boligområder rundt Brevik, at North Sea sin prøveordning vedrørende deponi for mellomlagring av avfall på og ved sin terminal i Brevik umiddelbart oppheves og avsluttes. En permanent og mer omfattende virksomhet med avfall på North Sea Terminal må avslås.