Jo da, det har vaert verre
Hvor ille er koronapandemien som herjer planeten? Veldig ille, selvsagt. Tiltakene som er satt i verk bekrefter det. Men det har skjedd verre ting før. Det har som regel det, for det er fint lite som «var bedre før». Det kan vaere verdt å ha i mente, midt i all elendigheten. Når disse linjer skrives har vi bikket én million smittede og 53.000 døde. Det er ingen grunn til å bagatellisere, men det har vaert verre. Det er faktisk verre hver eneste dag.
Det er kanskje faelt å snakke om, men det dør 40.000 mennesker i Norge hvert år. I fjor døde 111 personer hver dag. På verdensbasis dør mer enn 150.000 hver eneste dag. Noe som betyr at for hvert minutt som går, dør det like mange som det dør i Norge per døgn. Men det er også slik at det er vesentlig flere som blir født. Fra årtusenskiftet og fram til 2015 døde i overkant av 50 millioner hvert år, mens 130–140 millioner ble født. Noe som betyr en nokså kraftig befolkningsvekst.
Død er selvsagt helt forferdelig, men veldig, veldig vanlig. Forskjellen på tidene vi nå er inne i, og ellers, er at vi teller hvert enkelt dødsfall. Det blir laget saker i mediene om alle som dør av koronaviruset. Og svaert mange om de som er smittet. Så vet vi at mange, mange flere hadde mistet livet dersom vi ikke hadde satt inn tiltak for å hindre spredningen.
Verdens helseorganisasjon anslår at mellom 290.000 og 650.000 dør av ordinaer influensa hvert år. Her i Norge er snittet om lag 1000 i året. Tuberkulose er, i praksis, utryddet i Norge, men i 2018 skyldtes 1,5 millioner dødsfall denne sykdommen. Siden 1800 anslås det at denne bakterien har tatt én milliard liv. Hva med kopper? Mellom 300 og 500 millioner døde før WHO erklaerte sykdommen for utryddet. Sykdommen har for øvrig gitt opphav til to ord som «pokker» og – kanskje viktigere – vaksine. I 1796 gned den britiske legen Edward Jenner verk fra en ku i sårene i huden til en åtte år gammel gutt, og dermed var lille James immun mot kopper. Det latinske ordet for ku er «vacca» – og kukopper er «vaccinia». Hvis du, mot formodning, skulle lure på hvor ordet «pokker» kommer fra, har du svaret her.
Meslinger har et par hundre millioner liv på samvittigheten og svartedauden omtrent det halve. Hvor mange som er døde av malaria er ikke lett å anslå, men det er fort opp mot en kvart milliard. Så har vi spanskesyken, som herjet fra 1918 til 1920, og flere andre sykdommer. AIDS er ett eksempel. Historien, saerlig den noe eldre, er også stuvende full av pest og elendighet. Cocoliztli-utbruddet i 1545, i det som er Mexico i dag, er blant de mest dødelige; et sted mellom 5 og 15 millioner. Hva dette skyldtes, er det flere teorier om. Blant annet at europeerne kan ha tatt med seg noe som ikke ble tatt vel imot i «den nye verden». Nyere forskning, med en norsk forsker i spissen, kan peke i retning av salmonella. Cocoliztli er for øvrig aztekisk for pest.
Vi har ikke engang kommet til naturkatastrofer og sult. Disse er det bedrøvelig mange av. Finurlig nok ligger kineserne ganske langt oppe på de fleste listene her. Saerlig når det gjelder sult. De tre verste sultkatastrofene i historien skjedde alle i Kina. Hvor mange som sultet til døde i forbindelse med Det store spranget fra 1958 til 1961 er det ingen som vet, men 30 millioner blir ofte anslått. Maoistene ville gjerne forklare massedøden med at det var tale om naturkatastrofer, ettersom det var oversvømmelser og dårlig vaer, mens resten av verden nokså enkelt kunne regne seg fram til at det var temmelig uheldig å tvinge så mange over fra å produsere landbruksvarer til stål av elendig kvalitet. Det ble mye ubrukelig stål og lite mat av det. At et par-tre millioner døde av vold passet nok heller ikke så bra med den maoistiske propagandaen. Det har også vaert sultkatastrofer med massive omfang i India, Sovjet/Russland, Nigeria (Biafra), Japan, Persia, Frankrike og Irland. Sistnevnte førte, blant annet, til at så mange som en kvart million irer emigrerte på ett år. Hvis vi sammenligner folketellingene i Irland i 1841 og 1851, viser den siste tellingen at 1,5 millioner irer – eller 20 prosent av befolkningen – var borte.
Det verste jordskjelvet noensinne skjedde i 1556 i Shaanxi. 830.000 omkom. Det nest verste bør vaere relativt fersk i minnet for de fleste; Haiti i 2010, der 316.000 døde. Det er relativt sjelden at ting deiser ned fra himmelen, men kineserne vinner her også, med en voldsom meteorskur i 1490. Mer enn 10.000 døde. De to verste skredene skjedde begge i Kina, i 1786 og 1920. Begge hadde om lag 100.000 drepte. Kina har topp fire i flest drepte i oversvømmelser, 1931, 1887, 1975 og 1935 – for å sortere dem etter antall dødsfall.
Da har vi ikke tatt med oversvømmelsen av Guleelven (Huanghe) i 1938, som var av det spesielle slaget. Chiang Kai-shek sørget for å åpne Guleelvens diker for å stanse japanernes framrykking under den sinojapanske krigen. For at ikke japanerne skulle få snusen i dette, var det ingen som fikk beskjed. Et sted mellom 500.000 og 900.000 sivile mistet livet i den menneskeskapte katastrofen – som til overmål fungerte helt etter hensikten.
Nokså mange har mistet livet i skogbranner, tornadoer, vulkanutbrudd og – ikke minst – sykloner og tsunamier. De har alle til felles at de har skjedd relativt langt unna Norge. Den mest alvorlige tsunamien husker de fleste godt; 84 nordmenn var blant de omkomne etter jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet.
Etter hva jeg kan se, er det kun én hendelse i Norge som kommer inn på topplistene over de verste tingene som har skjedd i verdenshistorien – og da dreier det seg om verdens nest-mest dødelige snøstorm. Vi må tilbake til 1719 og Karolinernes dødsmarsj, som var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag. Kong Karl den tolvtes soldater skulle tilbake til Sverige etter at Karl døde ved Fredriksten festning en måned før. Som var så lang tid det tok før nyheten kom helt opp fra Halden til Gauldalen. Det var bitende kaldt, og den 6000 mann store styrken ble overrasket av en voldsom storm etter ha lagt i vei mot Åre-traktene. Halvparten av soldatene frøs i hjel og 800 fikk omfattende og varige skader.
Mye av elendigheten som er nevnt her kunne ikke skjedd i dag. Av mange årsaker. Absolutt alt er bedre nå. Saerlig medisinen, men det bygges også jordskjelvsikre bygninger og stadig faerre sulter. For å nevne noe. Fordi det går framover, blant annet fordi vi har en viss evne til å laere av det som har skjedd før. Det er som regel slik man laerer. Og dermed blir verden et stadig bedre sted, selv om vi kanskje kan få inntrykk av noe annet. Dette betyr selvsagt ikke at vi bør ta lett på korona-pandemien. På ingen måte. Den rammer. Hardt og brutalt. Men, og som jeg har påpekt før, det kan hende vi laerer noe av dette også.
God helg, Telemark!