Mener Google-planer truer drikkevannet
Google vil slippe ut mengder med varmt vann i Norsjø. Det kan føre til at Skiens drikkevannskilde blir forurenset av bakterier og alger, mener en av landets fremste eksperter på innsjøer.
Over 50.000 innbyggere i Skien får drikkevannet sitt fra Norsjø. Det samme gjør flere tusen Nome-folk. Hvis Google bygger datalager på Gromstul, ønsker de å hente kjølevann fra Norsjø, og slippe det ut igjen samme sted etter at det er varmet opp til 25 grader. Det kan gjøre at den bli uegnet som drikkevannskilde, frykter Espen Lydersen.
Lydersen er professor i limnologi – vitenskapen om innsjøer og rennende vann – og representerer Miljøpartiet de Grønne (MDG) i Midt-Telemark kommunestyre. I et leserbrev i Varden denne uka roper han varsku om hva som kan skje hvis Google slipper ut store mengder varmt vann i Norsjø.
– Uegnet som drikkevann
– Jeg mener vi risikerer at Norsjø blir uegnet som drikkevannskilde, sier han.
Han forklarer at vannet i Norsjø er delt i ulike sjikt. Bunnsjiktet holder rundt fire grader hele året og er bortimot livløst. Om sommeren er toppsjiktet mye varmere, og da blomstrer det opp med alger og bakterier der. Noen av dem produserer stoffer som er giftige for mennesker. I tillegg er det kolibakterier i toppsjiktet om sommeren, som kan gjøre oss alvorlig syke.
Dersom man pumper ut store mengder varmt vann på bunnen av innsjøen, mener Lydersen at det vil stige opp og skape sirkulasjon mellom bunnsjikt og toppsjikt, slik at farlige bakterier og alger kan forurense drikkevannet.
– Skiens drikkevannskilde ligger på ca. 70 meters dyp. Med mye østavind har det allerede vaert problemer med alger der. Med «en geysir» av varmt vann på bunnen vil disse problemene bli mye større, sier han.
Kjempetunnel
Han krever at landets dyktigste fagfolk må lage modeller som viser om Norsjø tåler det, før man går videre med planer som kan tillate et utbygging som innebaerer at Google slipper ut oppvarmet kjølevann. Lydersen påpeker også at Google i første omgang snakker om et kraftbehov på 50 MV, men legger til grunn at det kan bli det tidobbelte når det er ferdig utbygd. I så fall er det snakk om mye større mengder med kjølevann også. Han frykter også at det vil bli brukt rensemidler som vil påvirke vannkvaliteten i Norsjø, og krever at Google svarer på dette.
Reguleringsprosessen for en kjempetunnel – fem km lang og ca. seks meter bred og fire meter høy – mellom Gromstul og Norsjø er allerede godt i gang. Skien kommune er reguleringsmyndighet, mens det er Fylkesmannen
i Vestfold og Telemark som avgjør om Google skal få utslippstillatelse for oppvarmet og eventuelt forurenset vann.
Konsulentfirmaet Asplan Viak, som har utarbeidet forslag til reguleringsplan på vegne av Google, skriver i sitt planprogram at «Det vil ikke vaere målbar temperaturpåvirkning på innsjøen grunnet temperatur på restvannet som tilbakeføres. Lagdelingen i innsjøen er svak, noe som indikerer en god sirkulasjon. Dette vil raskt utjevne en temperaturforskjell.»
– Konsulentene tar feil
Lydersen mener dette er helt feil, og at Asplan Viak heller ikke er kvalifiserte til å fastslå det om et så stort og komplisert økosystem som Norsjø er.
Lars Krugerud i Asplan Viak innrømmer at påstandene deres ikke bygger på noen grundige undersøkelser av dette, men sier at det skal utredes før man søker tillatelse til utslipp av varmtvann.
– Det vil bli gjort i forbindelse en utslippssøknad og vil inngå i den, sier han.
Professor Lydersen mener det er et problem at utredningen av dette kommer så sent i prosessen at det nesten er umulig for myndighetene å si nei.
– Det medfører ofte at prosjektet har kommet så langt at det ikke er noen vei tilbake når de mest kritiske faktorene skal konsekvensutredes, skriver han i sitt kritiske leserinnlegg.
Stoler på fagmyndighet
Miljøvernrådgiver Eigil Movik i Skien kommune er ikke så bekymret for det, og tror myndighetene vil ta beslutningene sine på et faglig grunnlag. Han synes imidlertid det er viktig at Lydersens innvendinger kommer fram.
– Det er et godt innspill fra en fagperson, og viktig at de får disse innspillene på bordet. Jeg er ikke fagmann på limnologi, men vi har heldigvis fagmyndigheter som skal behandle søknadene på et faglig grunnlag, sier Movik.
Han sier at han var svaert skeptisk da det ble vurdert å bruke Hoppestadelva eller Bøelva til å hente og slippe ut kjølevann.
– Sånn sett er Norsjø en mye større vannkilde, men den videre prosessen vil avklare dette og det er bra å få fram ulike syn og innvendinger nå, sier han.
Dette svarer Google
Varden har sendt professor Espen Lydersen sitt leserinnlegg til Google og bedt om deres kommentarer.
Kommunikasjonsansvarlig Andrea Lewis Åkerman understreker at det ikke er tatt noen beslutning å investere på Grom
stul ennå, men sier at man vil forholde seg til myndighetenes krav:
– Som et ledd i vårt tidlige planleggingsprogram for utvikling av infrastruktur, foretar vi miljøkonsekvensvurderinger som gjennomgås og er åpne for kommentarer fra Skien kommune. Selv om våre foreløpige studier viser at dette arbeidet vil ha minimal innvirkning på miljøet, og at det ikke vil vaere noen endring i innsjøens nåvaerende status som kilde til rekreasjon og drikkevann, vil vi undersøke resultatene grundig og fortsette å jobbe tett med kommune og andre interessenter for å sikre at de rette rammene er på plass før vi går videre, uttaler hun.