Emilie (1 mnd) finnes ikke i Folkeregisteret
«Det finnes ikke noe barn i vårt system» er en frase Tommy (42) og Magda (33) Solli har fått høre flere ganger den siste måneden.
Det norske byråkratiet har skapt mye hodebry for den lille familien.
I seks måneder har Tommy Solli (42) og kona Magda (33) kjempet for først å få Magda selv og senere datteren Emilie inn i Folkeregisteret. Det har vist seg å vaere en stor jobb.
– Vi vil gjerne besøke min familie i Polen, men det er ikke mulig når datteren vår ikke får egen id, forteller Magda Solli.
Ikke ført opp som far
Dataanalytikeren fra Gdanskområdet og laereren fra Porsgrunn bestemte seg i august i fjor for å gifte seg. De skulle bo sammen i Norge, og i desember søkte Magda om opphold i Norge som EØS-borger.
Ventetiden for registrering var tre måneder, og i februar kontaktet paret UDI for å forsikre seg om at de hadde gjort alt riktig.
– Vi ble da fortalt at det rette ville vaere å søke om familiegjenforening. Dette krevde ny søknad med ytterligere tre måneders ventetid. Da politiet endelig åpnet etter koronastenging og vi fikk time, fikk vi vite at Magda likevel burde søke opphold som EØS-borger. Og dette ordnet damen hos politiet enkelt mens vi ventet. Vi hadde altså ventet tre måneder uten grunn, sier Tommy.
Paret giftet seg i Polen i februar. Da var Magda gravid og 23. mai ble Emilie født. Forsinkelsen med registrering førte til at Emilie ble født før moren hadde fått eget norsk personnummer.
– Siden jeg ikke hadde norsk personnummer, ble heller ikke Tommy ført opp som far, selv om vi er gift. Og Emilie fikk ingen identitet, forteller Magda.
Fremdeles er Emilie uten statsborgerskap og registrert identitet.
Finnes ikke noe barn
«Det finnes ikke noe barn i vårt system» er en frase de har fått høre flere ganger. På Folkeregisteret hos Skatt Sør har de levert registreringsskjemaer for Magda og Emilie. Magda ble ført inn i registeret, men med datteren var det verre.
– Først fikk vi beskjed om at det ikke var meldt inn noe fødselsnummer fra Sykehuset Telemark, men det viste seg å vaere feil. Da vi skulle registrere Emilie var det ikke nok at vi hadde henne med oss, vi måtte legge ved et bilde av henne og de godtok bare bilde tatt i fotoboks. Bildet ble tatt og er levert, men når vi skulle fullføre navnemeldingen fikk vi beskjed om at Emilie ikke er å finne i noen registre. Vi har også fått beskjed om at Magda ikke har et registrert fødselsnummer, på tross av at hun har fått et brev denne uka om at dette er i orden, forteller Tommy.
De kan dermed ikke fullføre registrering av datteren på nett.
– Nå gjør vi et nytt forsøk og sender fra oss ny navnemelding til Folkeregisteret. Denne gang på papir. Vi har fått beskjed om at saksbehandlingstiden nå er et par uker og denne gangen sender vi skjemaet med post, sier Tommy.
– Magda har fødselspermisjon fra jobben i Polen, en godtgjøring i ett år som er på samme nivå som fødselspenger i Norge, men det er viktig at de begge registreres i Folkeregisteret og Nav, sier Tommy.
Savner noen som kan ordne opp
Underveis har paret blitt forklart at alt tar lengre tid nå på grunn av korona. Både hos politiet, Skatt Sør og Nav har det vaert stengte dører av koronahensyn. Folk de skulle ha snakket med har vaert på hjemmekontor.
– Vi snakker så mye om dugnad under koronakrisa, men jeg føler ikke at noen i etatene vi har hatt noe med å gjøre har forsøkt å løse saken for oss. Vi har virkelig savnet en som kan si at «dette ordner vi opp i», sier Tommy.
Ikke norske statsborgere
Tommy har selv dansk statsborgerskap, og hos UDI forteller assisterende kommunikasjonsdirektør Håkon Fenstad at det kun er nyfødte med en norsk statsborger som far eller mor som får norsk statsborgerskap fra fødselen.
– Det ble fra nyttår lov i
Norge å ha dobbelt statsborgerskap. Vi har hittil i år mottatt over 26.000 søknader om dette. Blant disse er det mange briter og skandinaver, men vi har foreløpig ikke hatt kapasitet til å behandle disse, forteller han.
Han forklarer videre at det er to varianter for å få permanent opphold i Norge for EØS-borgere, begge ordningene med sine fortrinn og ulemper.
– Med familiegjenforening ville hun fått introduksjonsprogram med norskopplaering og permanent opphold etter tre år. Med EØS-sporet tar det fem år, forteller han.
For lille Emilie må foreldrene velge om hun skal ha dansk eller polsk statsborgerskap. Opphold i Norge får mor og barn ved registrering hos politiet som familiemedlemmer av en EØS-borger, forteller Fenstad.
Ingen har underveis fortalt paret at Emilie ikke kan bli norsk statsborger ennå siden ingen av foreldrene er norske statsborgere.
– Det er rart UDI ikke informerte oss om dette da vi var der og at ikke politiet så noe problem med å utstede norsk pass til henne hvis navnet hennes hadde vaert registret hos Folkeregisteret.
– Nå ender vi kanskje opp med ikke å få norsk pass til lille Emilie, men må begynne et nytt kapittel med å kjempe med danske eller polske myndigheter for å få pass til henne, sier Tommy.
Skatteetaten er bedt om en kommentar angående Folkeregisteret, men de viser til taushetsplikten og uttaler seg ikke om enkeltsaker.