Mona strikker seg gjen nom møtene
Mona Nicolaysen (MDG) har strikket seg gjennom skienspolitikken. Hun ble rørt av å se bystyret igjen etter koronastengingen.
Mona Nicolaysen laerte å strikke som femåring, og da hun ble politiker for fem år siden ble strikketøyet med inn i politikken. For noens glede, men andres frustrasjon legger hun ikke fra seg pinnene når hun entrer utvalgsmøter eller bystyresalen.
– Mange tenker at jeg ikke følger med på møtet, og syns kanskje det er litt respektløst over bystyret som er kommunens øverste politiske organ. Noen irriterer seg kanskje over lyden fra pinnene og, men jeg bruker trepinner for å vaere stille, smiler hun.
Siden i høst har hun gjennom forskjellige politiske møter klart å strikke flere gensere, mange sjal og et restegarnsteppe.
– Alt som ikke har med telling og er komplisert å gjøre. Jeg strikker ikke setesdalskofte altså, ler hun.
Min assosiative hjerne
Det er ikke vanskelig å skjønne at Mona tenker mye. Hun sjonglerer mellom politikken, doktorgrad, familie og jobb. Når vi snakker sammen strømmer det ut informasjon om flere forskjellige temaer på kort tid. Men hun mener at strikkingen døyver kaoset i hodet.
– Jeg har en ganske assosiativ hjerne, og jeg strever med å holde konsentrasjonen i et møte om jeg ikke, i mitt tilfelle, strikker samtidig, sier hun.
MDG-politikeren mener at håndarbeidet sørger for at hun holder seg skjerpet.
– Det senker tempoet i hjernen. Jeg har prøvd å snakke med folk om det, for å forklare det, for det er noen som syns at det er veldig uhøflig.
Men selv om noen av kollegaene i politikken rynker på nesen av strikkeentusiasmen, så har mange også høstet goder av det.
– Anne Apneseth (Ap) og jeg har heklet fruktnett til de over 70 bystyrerepresentantene i forrige periode, sier hun stolt.
Planen var deretter å sy baerenett til de folkevalgte.
– Men da kom ordføreren oss i forkjøpet da hun hadde kjøpt dette til alle i bystyret i julegave, ler hun.
Et rørende gjensyn
En av de viktigste tingene hun trekker fram fra politikken denne våren var at bystyret vedtok å støtte oppropet om å hente barn og barnefamilier fra flyktningleiren Moria i Hellas.
– Det var den største oppturen dette halvåret, sier hun.
Men Nicolaysen forteller også at det første fysiske bystyret etter koronapandemien var en sterk opplevelse.
– Jeg savnet bystyret mitt. Det var nesten rørende å møtes igjen i forrige uke. Vi diskuterer hardt, men alle var rause med hverandre, og lo av hverandres vitser. Det var virkelig en god atmosfaere, sier hun.