Fylkeskommunen – en innsigelsesfabrikk?

Er det slik velgerne ønsker at Vestfold og Telemark fylkeskommune skal vaere, en pest og en plage for kommuner og tomteeiere som har planinitiativ?

Det er skjedd en kulturendring etter sammenslåingen av Vestfold og Telemark. Nå produseres det innsigelser på løpende bånd fra fylkesbyråkratene som legges frem for politisk avgjørelse i hovedutvalget for Klima, areal og plan. Skylappene er store og kraftige, og silotenkningen er satt i høysete.t Min (dvs. fylkeskommunens interesse) skal trumfe alle andre samfunnshensyn. Heia fylkeskommunen som vet best.

Etter seks måneders virketid for hovedutvalget for Klima, areal og plan er jeg bekymret for veien videre. I møtet til den 25. juni er det i fem av fem plansaker innstilt på å bruke innsigelsespisken på kommunene. Det politiske flertallet med Ap, SV, Sp og Miljøpartiet i spissen har i de foregående møter svingt pisken flittig mot kommunene sine plansaker og strammet opp faglig råd til å bli en innsigelse. For Fremskrittspartiet er det helt klart at terskelen for å fremme innsigelse skal vaere veldig høy. Slik det nå fortoner seg har fylkesadministrasjonen og politikerne fra Ap, Sv, Sp og Mdg lagt seg på en kurs hvor det produseres innsigelser på samlebånd som Henry Ford ville vaert imponert over. En klar holdningsendring etter det jeg husker fra 20 år i fylkesutvalget i gamle Telemark fylkeskommune.

De siste måneders hendelser har vist oss viktigheten av at alle deler av samfunnet fungerer. Vi trenger som samfunn et godt fungerende naeringsliv som gir grunnlag for byggeaktivitet. Planlegging i areal- og reguleringsplaner er en forutsetning for at man senere kan få godkjent byggesøknader. Dette er tidkrevende prosesser som krever tykke lommebøker for å betale innleide konsulenter, plangebyr til kommunen og kapitalkostnader på eiendom som ønskes regulert før den kan bygges på.

Plan- og bygningslovens bestemmelser og statlige planretningslinjer gir grunnlag for at regionale myndigheter kan legge inn innsigelse i plansaker. Konsekvensen av en innsigelse er at det skal vaere en mekling mellom kommunen som fremmer planen, gjerne som et resultat av et privat reguleringsforslag som behandles og politisk behandles av kommunen. Hvis meklingen ikke fører til at partene ikke blir enige om en løsning slik at innsigelsen trekkes, blir saken sendt til kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse. Dette er tidkrevende da en slik behandling ofte medfører 12 måneders saksbehandlingstid eller mer. Innsigelse er et virkemiddel som bør brukes der det er viktige nasjonale interesser, og ikke byråkraters personlige synspunkter som blir løftet opp til viktige nasjonale og regionale interesser og konfirmert av røde og grønne politikere som skal tøffe seg.

Virkningen av innsigelse kan medføre kostnader i form av mer konsulentmat, nye tidkrevende runder, og gir som resultat høyere priser på det som skal bygges. Fremskrittspartiet mener det er kommunene som skal bestemme i sine egne områder. «Innsigelsestrollet» i fylket må temmes for å gi handlingsrom for lokalpolitikerne til å forme sine samfunn ut ifra lokale forhold. De som har skoa på vet best, ikke byråkrater med skylapper.