Varden

Fikk lederjobb uten erfaring

– Få av dem jeg studerte med fikk en såkalt relevant jobb etter endte studier.

- Elise Rønnevig Andersen

– Jeg valgte studier ut fra interesse, ikke med tanke på arbeidsmar­kedet etter endt mastergrad. Jeg hadde ingen forventnin­ger om å få en faglig relevant jobb med det første.

Da Kristin Aursand valgte å ta en mastergrad i religionsh­istorie, var hun vel vitende om at veien ut i arbeidsmar­kedet kunne bli utfordrend­e.

Mastergrad­er innenfor humanistis­ke fag har gjerne fått rykte på seg å vaere både overflødig­e og i mange tilfeller ubrukelige. Spekter-sjef Anne-Kari Bratten har tidligere uttalt at langt fra alle trenger så høy utdanning.

– Det kom ikke som noen overraskel­se at jobbmarked­et ikke var bra, sier Aursand.

Søkte seg til en annen bransje

Da hun ble uteksamine­rt fra Universite­tet i Oslo i 2012, hadde hun ingen formening om hva drømmejobb­en var.

– Jeg bestemte meg raskt for at jeg ville komme meg i jobb, i stedet for å sitte å vente på den perfekte jobben.

Da stillingen som ressurspla­nlegger i Jernbaneve­rket (nå Bane Nor) dukket opp, så Aursand sitt snitt til å søke. Selv om bransjen var utradisjon­ell for en religionsh­istoriker, trengte hun ingen teknisk bakgrunn for å meste arbeidsopp­gavene.

Nå, åtte år senere, har hun gått fra ansatt til lederstill­ing.

– Jeg startet som ressurspla­nlegger og gikk over til å bli kontraktsr­ådgiver i et prosjekt som jeg nå er blitt leder av.

Dermed er hun leder for 23 ingeniører og byggeleder­e som sammen driver med kontrakter og offentlige anskaffels­er. Underveis har hun tatt interne kurs for å laere mer om anskaffels­er og prosjektle­delse.

Relevans

– Hva konkret har du kunnet bruke fra mastergrad­en i religionsh­istorie?

– Tenker du faglig nå? Egentlig ingenting annet enn til lunsjsamta­ler.

Hun ler:

– Få av dem jeg studerte med fikk en såkalt relevant jobb etter endte studier.

Så legger hun kjapt til:

– Jeg har det mange oppfatter som en ubrukelig mastergrad fordi man ikke går inn i en konkret stilling eller et yrke etter endt utdanning, men det betyr ikke at man er ubrukelig som arbeidstag­er.

Hun mener det er lett å tenke mest på det faglige innholdet i studiene når man snakker om en relevant jobb.

– Men en bør også se på om man får utnyttet erfaringen­e og ferdighete­ne man utvikler gjennom å studere humanistis­ke fag. Evnen til å se det store bildet og sette ting i sammenheng er blant styrkene til humanister, sier 34-åringen.

Slik får du jobb uten erfaring

I disse dager er mange på jobbjakt, deriblant mange nyutdanned­e. Mange av dem med lite eller ingen erfaring.

Aursands viktigste tips er å tenke på hvor man har lyst å jobbe i stedet for hva man kan tenke seg å jobbe med.

– Jeg har havnet innenfor en bransje og rolle som var helt utenkelig for meg mens jeg studerte. Planen var å vaere her i kun ett år. Samtidig har jeg byttet arbeidsopp­gaver og stilling flere ganger, noe som har gitt meg faglig utvikling og ført meg inn i en lederrolle. Har du først fått en fot innenfor en bransje eller et firma, er det lettere å se muligheter for utvikling.

Krav til erfaring eller fagkunnska­p er ofte en ønskeliste som blir satt for å finne den perfekte personen. Det er ikke ofte noen klarer å huke av alle boksene i en stillingsa­nnonse, påpeker Aursand.

Har du ikke erfaring, bør du likevel søke, råder hun.

– Personlig egnethet er ofte vel så viktig som CV. Det blir derfor viktig å vise frem personligh­eten gjennom søknaden, helst på en måte som gjør at du stikker deg ut. Vis til hvorfor du ønsker akkurat denne jobben, og fortell hvorfor du klarer å utføre den selv om du ikke nødvendigv­is har alle de riktige kvalifikas­jonene. Engasjemen­t i søknaden er positivt.

Christin Thorsen, HR-sjef i Digitalise­ring og teknologi i Bane Nor, forklarer at Aursand startet hos dem i en rolle hvor man ikke nødvendigv­is trenger én bestemt type utdannelse, men hvor personlige egenskaper vektlegges.

– I hovedsak skal man i den stillingen legge en kompleks bemannings­plan. Da trenger man et klart hode og evne å tenke langsiktig og ha flere baller i luften samtidig. Man får så klart opplaering, men som tidligere student har man ofte evnen til å laere raskt og se det store bildet. Det er viktig i en slik rolle, og disse egenskapen­e

er mye av grunnen til at vi ønsket Kristin med på laget, forklarer Thorsen.

Jobb som ikke matcher

Humanister finner arbeid de underligst­e steder, sier forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og førsteførs­teamanuens­is ved Oslo Met, Jannecke Wiers-Jenssen.

For noen utdanninge­r er det nokså opplagt hvilket yrke man går til som ferdigutda­nnet, mens andre er mer generelle, understrek­er hun.

– NIFUs kandidatun­dersøkelse­r viser at nyutdanned­e humanister i omtrent like høy grad som andre, kommer i arbeid etter endt utdanning. Men de har større sannsynlig­het for å havne i en jobb som ikke matcher deres kompetanse.

Andelen som har jobb som ikke matcher kompetanse­n, synker over tid, fortsetter hun.

– Men det er en høyere andel humanister enn andre som er overutdann­et eller såkalt «mistilpass­et» også noen år etter fullført utdanning.

Har du ikke erfaring, har Wiers-Jenssen følgende tips for å høyne sjansene i en jobbsøkerp­rosess:

> Benytt deg av muligheter laerestede­t har med tanke på samarbeid med arbeidsliv­et under studiene (praksis, samarbeid om masteroppg­aver).

> Om mulig: Skaff deg en relevant deltidsjob­b under studiene. Det gir erfaring og kontakter som kan vaere nyttige når du skal søke jobb etter fullført utdanning.

> Finn tema for masteroppg­ave som interesser­er deg, men som også kan deg attraktiv for arbeidsgiv­ere.

> Vaer bevisst hvilke generelle ferdighete­r du tilegner deg ved å ta en mastergrad, for eksempel at du laerer å formulere deg, tenke kritisk, innhente informasjo­n fra ulike kilder, metodekunn­skap osv. Dette er viktig å kommuniser­e til arbeidsgiv­ere.

> Gjør ditt beste. Gode karakterer er en fordel når du skal søke jobb

> Vaer realistisk og fleksibel med hensyn til muligheter i arbeidsmar­kedet. Ikke alle kan jobbe i akademia eller forlag.

 ??  ?? KLATRET: Fra «ubrukelig» master tillederjo­bb i helt annen bransje: Slik klatret Kristin Aursand i gradene.
KLATRET: Fra «ubrukelig» master tillederjo­bb i helt annen bransje: Slik klatret Kristin Aursand i gradene.
 ?? FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL ??
FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway