Med traerne som kleshenger

Folk er ganske høflige, spesielt i naturen. Hvis du skulle vaere så uheldig å miste en vott eller skyggelue på din vei, så kan du vaere sikker på at det er noen som plukker opp hittegodset. Og henger det på en grein. Slik at ingen dyr eller mennesker skal tråkke på plaggene – og slik at de skal vaere lette å finne igjen. Det er nok dette som noen mener er ganske søtt.

Faktisk er slik hjelpsomhet blitt så vanlig at en gjennomsnittlig turløype i skogen ligner mer og mer på et garderobeskap. For det er nemlig ikke alle som greier å finne tilbake til stedet der de kan ha mistet votten. Så da blir den hengende der. Etter noen måneder går den muligens over til å bli søppel. Forleden fant jeg for øvrig et par lesebriller. Folk tar altså med seg briller ut i naturen, åpenbart med den hensikt å lese noe. Og det høres jo koselig ut.

Ikke alt som havner på bakken, havner der med et like stort uhell. Forleden så jeg restene etter noen som hadde kost seg med mat fra McDonald’s. Glad i milkshake, eller oppskaket mjølk, var de også. Jeg vet at det er noe som på engelsk heter take away, men det får da vaere måte på hvor langt man skal drasse maten. I hvert fall når noen åpenbart er så svak i klypene at det ikke er mulig å ta med seg burgerpapir tilbake igjen. Da kan det vaere noe i at litt for stort inntak av søppelmat kan føre til svekket helse og slappfiskstatus. Det er svaert drøyt å kalle alt som lages på gatekjøkken for søppelmat, men det blir i hvert fall mye søppel av det. En undersøkelse ville trolig vist at det er de samme som kaster fra seg søppel, som klager på den såkalte måkeplagen, for øvrig.