Hyttteidyll kan bli konflikt
Det forventes at mange vil tilbringe mye tid på hytta denne sommeren. Hytta eller ferieleiligheten er et fristed for å slappe av, ha det hyggelig og samle krefter. Men for noen blir hytteidyllen forstyrret av konflikter med de i nabohytta.
Det kan bli så ille at kjøreturen frem til hytta preges av spenning om hvorvidt naboen er der eller ikke, og desto større er lettelsen hvis det ikke er lys i nabohytta. Noen prøver å få tilbake idyllen ved å be om bistand fra konfliktrådet.
Det er mange typer konflikter som oppstår enten hytta ligger på fjellet eller ved sjøen. Når konfliktrådet blir kontaktet, er historiene mange om alt fra uklare tomtegrenser, bruksrett til brygge, tilkobling av strøm, til krangler som startet ved at røyken fra bålpanna blåste rett inn på verandaen til naboen. Når et irritasjonsmoment forblir uløst, utvikler det seg raskt til flere, og snart kan språkbruken bli lite hyggelig enten det kommer over gjerdet eller i brevs form.
At hyttefeltene stadig vokser og det bygges tettere nå enn tidligere, gir et tettere naboskap som krever at det tas hensyn til hverandre. En eldre mann, fikk sin «hyttefred» forandret da en småbarnsfamilie kjøpte nabohytta. Etter mange klager om det han betegnet som bråk, krevde han en liste for når småbarnsfamilien skulle vaere på hytta. Da ville ikke han vaere der. Småbarnspappaen svarte i brevs form at de forbeholdt seg retten til å bruke hytta akkurat når det passet dem, uten å forholde seg til faste avtaler. I et møte i konfliktrådet kan begge parter komme med sine synspunkter og behov. Sammen med en upartisk mekler vurderes mulighetene for å få til en løsning begge kan godta.
Å arve hytta eller barndomshjemmet sammen med søsken, og dermed ha felleseie, kan by på utfordringer. Uenighet om hvorvidt fritidsboligen skal moderniseres eller vaere som den alltid har vaert, involverer sterke følelser. Også mindre ting kan vaere vanskelig. En bror plantet blomster langs veggen på et uthus, for å oppleve at da lillebroren ankom, ble blomstene revet opp med den begrunnelsen at dette hadde de ikke blitt enige om. Men oftere dreier det seg om fordeling av tid på hytta, og hvor mange dugnadstimer må hver legge inn og hvor mye penger skal investeres? I konfliktrådet har søsken kommet fram til avtaler som regulerer bruksrett og økonomi for mange år framover.
Hyttekonflikten kan også dreie seg om uenigheter med grunneier eller fastboende om bruksrett av vei, brygge eller parkeringsplass. Slike konflikter kan bero på misforståelser og uvitenhet rundt gjeldende regler, men når klimaet for å snakke sammen har blitt dårlig, er det vanskelig å oppklare dette. Konfliktrådet kan da vaere en bidragsyter til å nullstille og tilrettelegge for et miljø der alle snakker ut og oppklarer misforståelser og uklarheter.
Konfliktrådet har meklere i de fleste av landets kommuner, og meklingsmøtet kan derfor finne sted i hyttekommunen selv om partene bor andre steder. I møtet snakker partene om hvordan bedre situasjonen, og relasjonene dem imellom. Å finne fram til en avtale i fellesskap, gjør at begge er hørt og det blir lettere å forholde seg til hverandre i framtiden. En langvarig og kostbar prosess i rettsapparatet kan gi en dom som fastslår hva som er rett og galt, men bidrar neppe til bedring av relasjon og økt trivsel på feriestedet.
Da regjeringen opphevet hytteforbudet 20. april, valgte noen kommuner å fastholde forbudet mot overnatting på fritidseiendommer. Det førte til sterke følelser fra hyttefolket mange steder, og ordførere som forlenget forbudet fikk gjennomgå på sosiale medier fra hytteeiere. Innad i kommunen var handelsstanden lite fornøyd når hyttefolket fikk beskjed om å ikke handle lokalt eller brygga i sentrum ble gjort utilgjengelig, slik at hyttefolket ikke fikk «adgang».
Meningsytringer i media viser at noen av «sårene» ikke har grodd. Kanskje kan konfliktrådet bygge bro ved å vaere en arena for dialog mellom hyttefolket, politikerne og andre berørte av det som skjer? Hva med et møte der representanter for politikere, hytteforeninger, handelsstand, naeringsvirksomhet og fastboende møtes for å snakke om hvordan den ekstraordinaere situasjonen ble håndtert i kommunen, utveksle synspunkter – og kanskje bli enige om hvordan de kan ha dialog dersom en lignende situasjon skulle oppstå igjen. Konfliktrådets 550 meklere kan ta oppgaven med å arrangere det møtet.
Christine Wilberg