Feiende fael start på dagen!

På vei til jobb her om dagen var det rett før man ble eitrende irritert. Det var nemlig andre mandagen på rad at kommunens feiebil la seg først i køen i Sverresgate, som er en ganske kjent gjennomfartsåre i Porsgrunn sentrum. Fordelen med Sverresgate er den utmerkede mangelen på gode bomstasjoner. Dessuten tar den meg nesten helt fram til arbeidsplassen, hvis vi ser bort fra en sving eller to inn en sidegate.

Men så ligger altså denne feiemaskinen der. Som en rød klut. Muligens greier den på en god dag å feie unna i en fart av to kilometer i timen. De fleste kunne nok gått raskere på krykker. Køen hopet seg opp. Det er klart at dette er noe vi kan klage på, i godt selskap. Det er helt sikkert noen rundt lunsjbordet som er enige og sier at dette må du skrive om i avisa. Det er sånt som gir samhold: Vanlige folk som står sammen mot veifeiere og øvrige representanter for øvrigheta.

For hvorfor kan de ikke feie om natta? På den tredje siden: Hadde jeg vaert feiebilsjåfør (til eventuell korrekturleser: Ikke leiebilsjåfør!), ville jeg stilt det motsatte spørsmålet: Hvorfor kan ikke folk heller begynne litt tidligere på jobb, og komme feiemaskinen i forkjøpet? Dessuten er det mye som tyder på at mange hadde klaget hvis ikke kommunen feide for egen vei og dør. Antakelig er vi som klager på feiebil i veien temmelig nøyaktig de samme som klager på dårlig feide veier. Det samme gjelder asfaltering. Folk snerrer mot hull i asfalten. Men også mot asfaltbiler som er i veien. For ikke å snakke om parkeringsbøter. Vi irriterer oss grønn både over ivrige parkeringsvakter og feilparkerte biler, såkalt råparkering.

Sånn sett har en sak to sider. Noen vil til og med hevde at noen saker er så firkanta at de har fire sider. Minst.

Per Arne Rennestraum