Helge har 1600 for mye i uføretrygd
Helge Andreas Faerøvik trenger advokathjelp for å bli kvitt dyr gjeld. Han vil søke om fri rettshjelp, men det får han ikke fordi han får 1600 kroner for mye i uføretrygd.
I sommer ble Helge uføretrygdet. Samtidig kom studielånet hans til Statens innkrevingssentral, og øker med flere tusen hver eneste måned. Helge er nå i prosessen med å fylle ut en søknad om å bli fritatt fra kostnadene som har skutt i vaeret.
– Jeg trenger bare en advokat som kan sette av litt tid til å hjelpe meg med søknaden, sier han fortvilet.
Den siste uken har han vaert klistret til telefonrøret i nesten ti timer. Han har kontaktet Statens innkrevingssentral, NAV og Fylkesmannen. Ingen har juridiske råd å gi, og det får Helge til å riste på hodet.
– Det som skremmer livskiten ut av meg er at jeg får én sjanse til å søke om å slette gjelden. Dette handler om den økonomiske hverdagen min resten av livet, sier skiensmannen.
Hvis Helge mislykkes i søknaden om å annullere kravet hos Statens innkrevingssentral risikerer han at saken går videre tingretten.
Endelig en lysere hverdag
Helge er nå 51 år, og har siden ungdommen hatt problemer med rusmisbruk.
Etter at han sonet en dom har han i ettertid fått tett oppfølging i psykiatrien og ved u likebehandlings sentere. Idag er han på CRUX Tilja Oppfølgingssenter i Skien flere ganger i uken som han skryter opp i skyene.
– Jeg er så evig takknemlig for den gjengen der. Bård Aasland på Tilja sier alltid «Dette ordner vi!», smiler han.
Omsider har han endelig fått stabiliserende medisiner mot depresjon og høysensitivitet, og har livet på rett kjøl. Helge må felle en tåre. Det er blandede følelser av mestring, stolthet og skam.
– Tidligere har jeg blitt rusfri for familien og de rundt meg. Men nå som jeg er rusfri, gjør jeg det endelig for min egen del, sier Helge stolt.
Hårfin balanse
Etter at Helge den siste tiden har hatt flere oppturer, har det samtidig vaert en belastning for ham med de store utgiftene som han ikke aner hvordan han skal få nøstet opp i.
– Det er urettferdig. Jeg klarer å undersøke og føre en sak sånn halvveis, men jeg trenger hjelp med jussen, sier Helge. Han mener det er er hårfin balanse mellom personvern og overformynderi som har satt han i knipa. At kommunikasjonen mellom system og stat burde vaert bedre.
– Jeg kunne sikkert fått en verge, men det med skam og stolthet henger sammen, sier han.
Etter Helge ble uføretrygdet får han ytelser på 247.600 kroner i året. Grensen for å ha rett til fri rettshjelp er på 246.000 kroner. Denne satsen har stått uendret siden 2008.
Fylkesmannens oversikt over fri rettshjelp viser at de har behandlet om lag 232 søknader i fylket om fritt rettsråd hittil i år. Av disse er det 69 avslag.
– Det er nok økonomi som er den vanligste årsaken til at man får avslag, sier Anna Karin Hauge som fagsjef for Justis- og vergemål s avdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.
Fagsjefen opplyser at de mener å se en tendens til nedgang i de søknadene der fri rettshjelp er behovsprøvd, altså gjort en vurdering av enkeltpersoners situasjoner.
– Det er stadig faerre som oppfyller de økonomiske vilkårene som har stått uforandret i elleve år nå. Det er sannsynligvis mange som lar vaere å søke om fri rettshjelp på grunn av at inntekten ligger litt over grensen på 246.000 kroner, opplyser Hauge.
Hauge forteller at det er vanskelig å gi eksakte tall uten å gå inn på enkeltsaker, men at hun har et inntrykk at det er mange som har trygdeytelser som ligger litt over grensen for fri rettshjelp.
– Det ser ut til at 2/3 av sakene er trygdeytelse, og at 1/3 har for mye inntekt.
Generalsekretaer i Advokatfo
reningen, Merethe Smith, syns det er på høy tid at satsene for fri rettshjelp endres.
– Inntektgrensen på hvem som har rett til fri rettshjelp har stått stille i mange år, og slik det er i dag så er det svaert få som får dette. I det moderne samfunnet vi lever vi med lover og regler tror jeg ikke det er faerre som trenger dette, men heller flere, sier hun.
Smith tror at tilbudet i dag stort sett tilfaller personer som har en deltidsjobb eller studenter som tjener mindre, og at selv de med minsteytelse i trygd ikke får dette innvilget.
– Det er helt absurd, egentlig. Fri rettshjelp er en viktig velferdsgode, saerlig når folk skal få de rettigheter de egentlig har krav på av staten, men ikke får, og trenger bistand, sier hun.
Bør endre reglene
Smith får presentert saken til Helge, og syns det er et eksempel på at regelverket fungerer dårlig.
Hun mener systemet heller bør følge en trappetrinns modell.
– Har du laveste uføresats har du dårlig råd, og alle vil skjønne at du ikke har råd til å betale for advokatbistand, sier Smith.
Generals e kreta e ren forteller at det i dag ligger klart et forslag til en ny lov om rettshjelp, og det skal på høring til politikerne. Men hun mener det ikke trenger å ta tid lang tid å øke inntektgrensen.
– Det er bare å skrive et annet tall i forskriften.