– Visste ikke hvor mye hun betydde
Midt i koronapandemien døde Aud Skorve 69 år gammel. 19 år etter at sønnen Anders Skorve flyttet hjem for å drive butikken sammen med henne da faren brått gikk bort.
Midt i koronapandemien døde Aud Skorve. Et halvt år senere kommer det fortsatt kunder inn for å dele minner om Anders sin mor og kollega. Det har hjulpet urmakeren med å ta hverdagen tilbake. – Jeg visste ikke hvor mye hun betydde for folk før hun døde, forteller han.
Jeg kan ikke sitte hjemme. Det å vaere her hver dag har vaert min måte å takle sorgen på. Lietorvet er jo mitt andre hjem, sier Anders Skorve, mens han kikker rundt seg.
Vi sitter på kafé i 2. etasje av Lietorvet, og han forteller åpent og aerlig over en kaffekopp.
Anders er tredje generasjons urmaker, og de 19 siste årene har han jobbet i butikken Urmaker Skorve, som ligger kun noen få meter under der vi sitter.
– Men jeg har vaert her lenger enn det. Jeg har praktisk talt løpt rundt i gangene her siden jeg kunne gå, sier han med et smil om munnen.
Etablert i 1947
For historien til den lille sjarmerende klokkebutikken er lang.
I dag er det han selv som driver butikken, sammen med kona som ekstrahjelp.
– Det er ganske rart, for min bestefar jobbet sammen med bestemor. Mamma jobbet sammen med pappa, og nå står jeg her sammen med min kone, sier han.
Født med klokke på hånda
Mens noen nordmenn blir født med ski på beina, har det omtrent vaert skrevet i stein at Anders skulle ende opp som urmarker.
– Jeg har alltid hatt lyst til å bli urmaker. Selv om mine foreldre aldri har lagt press på meg, og alltid sa at jeg kunne gjøre hva jeg ville, så var det dette jeg ville, sier han.
Fra tidlig alder gikk Anders i laere hos sin bestefar, før han etterhvert flyttet til Oslo.
– Han mente at det var best at jeg prøvde meg ute, sier han.
Flyttet hjem etter farens død
I 2001 var Anders i midten av 20-årene da faren hans døde brått.
– Hovedpulsåren sprakk, og han døde brått, forteller Anders, som var den siste som så ham i live.
Som følge av en vannulykke faren var i da han var yngre, hadde han utfordringer når det gjaldt helsen.
– Han var syk helt siden da. Han var alltid aerlig på at han ikke trodde han kom til å leve lenger en 50 år, og i vår familie har det vaert mye åpenhet rundt det å dø, sier Anders.
Faren ble bare 50 år, og Anders flyttet hjem for å drive butikken sammen med moren.
Sammen i 19 år
Med en pensjonert bestefar måtte Anders kjapt ta ansvar og tre inn i voksenlivet.
Sammen med moren Aud, drev de klokkebutikken videre.
– Vi var som knoll og tott, men hadde et naert forhold. Vi kunne vaere uenige om ting, og hun kunne vaere ganske direkte. Men samtidig fikk vi det til å funke, forteller Anders.
– Hun hadde et fint ordtak om å aldri krangle før man legger seg, for da sover den ene parten dårlig. Så vi skvaeret alltid opp, sier han.
Fikk en dårlig følelse
Hver morgen pleide Anders å ringe moren før han dro til butikken.
Men morgenen 28. mars i år svarte ikke Aud på telefonen.
– Jeg fikk en dårlig følelse, jeg snakket med henne kvelden før og hun var bekymret for koronapandemien, sier Anders.
Han dro opp til leiligheten Aud bod