Den feilslåtte politireformen

Naerpolitireformen skulle bli en politireform til folkets beste.

Aldri har det blitt brukt mer penger i politiet, aldri har det vaert mer utstyr i politiet, aldri har det vaert flere ansatte og aldri har det blitt lagt ned flere tjenestesteder enn i forbindelse med denne naerpolitireformen. Hvem vant og hvem tapte?

Det er litt merkelig at man har startet fordelingen og organiseringen av naerpolitiet på toppen og når man så kommer nederst til de som skal serve publikum så har de stakkars få tjenestefolkene endt opp med formidable distrikter og blitt altfor få. Geografien, avstandene og standarden på veinettet i Telemark synes det ikke som de ansvarlige for reformen har fått med seg.

Ved å legge ned det ene lensmannskontoret etter det andre så hindrer man folk i å ha kjente kontaktpunkter ute i distriktene. Det er jo bare å ringe politiet hevdes det. Sannheten er at en kan ringe flere ganger uten at noen svarer. Operasjonssentralen i Tønsberg har svaert mange ansatte, hvorav mange på ledernivå, men altfor få i førstelinjen som skal betjene publikum. Dette skaper ikke tillit og forståelse

Det fins eksempler på at hytteinnbrudd i Drangedal oppdaget på en fredag ettermiddag ikke ble fulgt opp av operasjonssentralen fordi ingen patrulje var å oppdrive denne dagen. Heller ikke i løpet av hele helgen kunne de avse tid til å komme. For å levere inn anmeldelse måtte hytteeier bestille time og ta seg fri fra jobben fordi det lokale lensmannskontoret var lagt ned. Drangedøler som har ringt politiet 02800 og blitt satt over til annen telefon, opplever å bli satt tilbake til sentralbordet for å bli meddelt at det ikke var noen på kontoret i Drangedal. Ikke så rart; er det noen som har sett politi inne på kontoret i Drangedal i senere tid? Hvor mye tid bruker sentralbordet på å sette over telefoner til kontorer som ikke er bemannet? Hvor blir det av sporsikring i slike tilfelle?

Det framstilles som om det «bare» er å ringe til naerpolitiet, men da de på en ordinaer søndag ikke har kapasitet til å ta telefonen, spør vi hvordan ville det ha vaert dersom det hadde skjedd noe alvorlig?

Når naerpolitiet ikke har kapasitet til å dra ut på åsteder så blir det jo også mindre å jobbe med, men «alt» skjer jo på nettet får man inntrykk av.

Staten og naerpolitiet skal spare penger, men det er vi i distriktene som må betale prisen. Vi i distriktene må ta oss fri og kjøre lange strekninger for å få utført enkle gjøremål. Pass er et eksempel, men det er hvert 10. år sies det. Ja vel; men for de minste er det gyldig i 2, så 3 og 5 år og følgelig behov for fri og lang kjøring. Kapasiteten på pass er også fast, 10 min per stk. Praktisk med timebestilling på sentrale steder, som i byer, men det blir jo mange på slike steder når alt skal sentraliseres.

Naerpolitireformen har vist seg å vaere feilslått. Nå må regjeringen ta grep og sørge for mer politi. Det er viktig å snu sentralisering ved å ansette flere operative tjenestefolk ute i felten. Politiet må vaere i forkant og forebygge kriminalitet og ikke komme i etterkant og bruke tid på etterforsking av kriminalitet som kunne vaert hindret.