Sementen som binder oss sammen

Han ble drept fordi islamistene vil ha framtiden vår, men de vil aldri få den, sa Emmanuel Macron i en minneseremoni på Sorbonne-universitet denne uken. Foran stod Samuel Patys kiste. Den 47 år gamle laereren ble drept forrige fredag. Halshogget av den 18 år gamle tsjetsjenske flyktningen Abdullakh Anzorov fordi han viste fram en tegning av profeten Muhammed i en skoletime der ytringsfrihet var tema.

Paty skal ha vist fram tegningen fra Charlie Hebdo. Hvert år siden massakren. Totalt 17 mennesker ble drept i totalt fire angrep i januardagene i 2015, deriblant mot redaksjonen i satiremagasinet og en jødisk butikk. Tre uker senere ble tre soldater som voktet et jødisk samlingssted angrepet i Nice. I midten av februar kom angrepet mot Krudttønden i København. I november ble 130 mennesker drept i en serie angrep i Paris. 89 av dem ble drept på konsertstedet Bataclan. På Bastilledagen, 14. juli 2016, ble 86 drept da en tunisier kjørte en lastebil inn i en folkemengde i Nice. 458 ble skadet.

Detteerbare noen av de mange eksemplene på islamistisk terrorisme i Europa de siste årene. I 2019 var det, ifølge Europaparlamentet, 119 forsøk på terrorisme i EU – inkludert tilfellene som ble avslørt eller stoppet. 21 av dem er klassifisert som såkalt jihadistisk terrorisme, og selv om dette kun er en sjettedel av terrorforsøkene, står islamistene for samtlige ti dødsfall og 26 av 27 skadete.

Halvparten av terrorforsøkene beskrives av EU som «etno-nasjonalister og separatister». Med ett unntak var alle tilfeller i Nord-Irland. Venstreekstreme (26 terrorforsøk) og høyreekstreme (6) er de øvrige kategoriene. Selv om antall drepte i 2019 (10), antall arresterte (436) var det laveste siden 2014 og antall tilfeller av islamistisk terror ikke er det høyeste, er det ingen som helst tvil om at det er grunn til å bekymre seg.

Og kanskje aller viktigst: Vaere tydelig. Svaert tydelig. Emmanuel Macron er det. «Vi kommer ikke til å slutte med tegninger,» var hans klare budskap i minneseremonien for den halshoggede laereren. Presidenten sa at Paty ble drept av «feiginger» fordi laereren representerte den franske republikkens sekulaere og demokratiske verdier. Paty ble drept fordi han var «inkarnasjonen på republikken», sa Macron.

Her er ingen forsøk på forståelse eller forklaring. På at det er risikabelt å gjøre noe som andre kan oppfatte som krenkende. Vi er ikke i naerheten av noe som kan tolkes som en beklagelse for å ha vist fram en tegning.

– Jeg tror det er skyld på begge sider, sa USAs president, Donald Trump etter at en 20-åring med nazisympatier kjørte bilen sin inn blant motdemonstranter i Charlottesville i 2017. De demonstrerte mot høyreekstreme, nynazister, Ku Klux Klan-medlemmer, paramilitaere og fascister.

«Begge sider»..? Saken hadde én side, og bare det: Man dreper ikke meningsmotstandere.

Såkanman kanskje innvende at det er heller ingen behov for å forklare, forstå eller beklage halshoggingen i Frankrike. Det er det heller ikke, men det er utvilsomt en del har brukt tid, spalteplass og ressurser på å skape en slags større forståelse for hvorfor muslimer lar seg krenke av at bildeforbudet i islam brytes. Da tenker jeg ikke bare på den såkalte karikaturstriden i 2006 og hvordan norske myndigheter unnskyldte og beklaget, men i sin alminnelighet. Der det siste handler om hvordan vi, enten bevisst eller ubevisst, tilpasser og endrer oss for å unngå å støte eller krenke de som har oppfatning som går på tvers av prinsipper vi må definere som helt fundamentale.

– Jeg tror det er flere som er redde enn de som sier det. Jeg synes det vil vaere rart om ikke flere er det. Det var en helt forferdelig hendelse, sier Schibstedsjef Kjersti Løken Stavrum til Medier24 etter halshoggingen utenfor Paris.

Hun frykter en «nedkjølende effekt». Det kan hende

hun har rett.

Jeg tror ikke at vi står ved det Samuel P. Huntington omtaler som clash of civilizations, altså at framtidige kriger ikke utkjempes mellom land, men mellom kulturer og religioner. Tegnene er imidlertid urovekkende. Det er ikke noe nytt at sterke uenigheter (for å bruke et mildt begrep) har ført til sammenstøt. Vår egen historie er stuvende full av drap, vold og slagsmål, og en påstand om at det kun er unge, sinte muslimer som dreper andre, holder ikke vann. Se bare til USA, der masseskytinger skjer daglig. Bokstavelig talt. Etter 22. juli bør også vi nordmenn, av alle, vite at det ikke bare er de som er mørke i huden som begår slik ond faenskap.

Jeg mener også at det er nødvendig å gå i dybden for å forsøke å etablere mest mulig kunnskap om hva som gjør at personer havner så totalt utenfor. Om hvordan vi jobber for å forhindre utenforskap og ulikheter. Hva vi, som samfunn, kan gjøre for å fange opp, forebygge og forhindre. Jeg er helt overbevist om at vi ikke blir kvitt problemer ved å gjemme dem bort, låse dem inne eller late som det ikke er slik.

Det norske samfunnet er ikke perfekt, selv om det – i global målestokk – er noe av det beste man kan oppdrive. Det franske er heller ikke lytefritt, men sammenliknet med svaert mange andre er det ikke så verst. Det president Macron egentlig sier, i kjølvannet av drapet på laereren, er at de som vil knesette andre prinsipper, verdier og tankesett enn dagens – gjennom drap og vold – kan ryke og reise.

– Sekularisme er sementen som holder et forent Frankrike sammen, sa Macron tidlig i oktober. Før drapet. Han varslet at regjeringen, i desember, vil legge fram en plan for å bevare Frankrikes sekulaere karakter. Han karakteriserte islam som «en religion i krise» og nekter å i gi «noen innrømmelser» i krav om å la religion påvirke skoler og offentlig sektor. Han vil utvide forbudet mot religiøse klesplagg i offentlig sektor og skolene. For en laerer er kors og kippa er like forbudt som hijab. Han vil at staten skal kunne gripe inn dersom lokale myndigheter går inn for ordninger som kan oppfattes som religiøst påvirket. Som menyer på skoler og kjønnssegregering i svømmehaller. Han vil styrke overvåkingen av finansieringen av franske moskeer for å «frigjøre islam i Frankrike fra utenlandsk påvirkning». Det er forholdsvis knallhardt og uforsonlig. Mot dem som utfordrer republikkens absolutte verdier.

Det vi allerede har nokså mye kunnskap om, er at tolkninger av religion fungerer heller dårlig som styresett. For hver enkelt menneske kan det imidlertid vaere helt optimalt. Og det må vaere opp til hver enkelt. Friheten til å tro på det man vil må vaere like fundamental som retten til å ytre det man vil.

Det kan endog hende at vi lettere tåler ytterpunkter hvis vi har noe i midten som binder oss sammen. Eller sementen, som Macron kaller det. Sånn sett kan det hende at det er noe som må vaere absolutt her i verden, og at vi er i en tid der dette blir stadig mer viktig.

God helg, Telemark!