Skiens ukjente underverden
Under Skien sentrum ligger noe de faerreste av byens innbyggere vet om: Tunneler og underjordiske rom som byens industri og rikdom ble tuftet på.
Under Skien sentrum ligger noe de faerreste av byens innbyggere vet om: Tunneler og underjordiske rom som byens industri og rikdom ble tuftet på.
Det er en del vann her inne, så det spørs om støvlene deres er høye nok, sier Solveig Christensen når hun låser opp og åpner den solide ståldøra for Vardens fotograf og journalist.
Foto-Fredrik klatrer ned en vaklevoren gardintrapp som fører ned i det ukjente. Når han lyser med hodelykta ser vi at det ligger en bred tunnel foran oss. Vi ser ikke hvor langt den strekker seg, for den svinger svakt mot venstre.
Norges første kraftverk
Det er nesten ironisk at det skal vaere så stappmørkt her, for vi står midt i levningene etter Norges første kraftverk som leverte strøm til abonnenter.
Taket er hvelvet og murt av grove steinblokker på mange hundre kilo hver. Når vi lyser nedover ser vi imidlertid ikke gulvet i tunnelen, men en grå vannflate. Foto-Fredrik setter beinet sitt ned på bunnen og virvler opp en grumsete sky av slam, som brer seg som en atomsopp i det klare vannet.
– Jaah, støvlene er nok litt lave, hikster han mens det iskalde vannet pipler inn over støvleskaftet.
Solveig Christensen vet nemlig hva hun snakker om. Hun har jobbet på Arkaden i nesten 20 år. Først var hun vekter, så kombinert vekter og vaktmester og nå vaktmester på heltid – eller serviceteknikker som det heter i dag.
Hun kjenner hver krik og krok av kjøpesenteret, og nå er vi inne i en krok som svaert få kjenner til: De gamle tunnelene som står igjen fra Laugstol bruk og de andre sagbrukene og tresliperiene som dominerte vannfronten i Skien på siste del av 1800-tallet. Brukene er revet for lenge siden, men fortsatt finnes de un
derjordiske rommene med sine imponerende murte hvelvinger av naturstein.
En del av dem ligger under Arkaden og tilhører derfor Arkaden og R8 som eier kjøpesenteret nå. De er avlåst med solide dører, men Solveig kan fortelle at det likevel har skjedd at byens husløse har klart å ta seg inn.
– Det er jo varmere her enn ute om vinteren, sier hun.
Slik ble Skien til
La oss ta en tur bakover i Skiens stolte industrihistorie før vi fortsetter ferden under Arkaden. Det er mange gode grunner til at Skien by ligger der den ligger, men tre av dem er helt åpenbare:
1. Skien har en havn med forbindelse til sjøen på nedsiden og et fylke fullt av tømmer på oppsiden.
2. Skien har vassdrag og kanal som gjorde det enkelt å fløte tømmeret ned til byen.
3. Skien har vannfall som kunne drive sager og etter hvert kraftverk.
Allerede på 1500-tallet fikk byen sine første oppgangssager. Det var sagblad som gikk opp og ned og var drevet av vannhjul. Fossene ble kunstig laget ved at man utminerte renner i fjellet mellom Hjellevannet og Bryggevannet, som ga et fall på ca. fem meter.
På slutten av 1800-tallet var oppgangssagene blitt erstattet av mer moderne sirkelsager. Brukene lå side om side langs Skiens vannfront, men industrialiseringen feide innover Norge og tiden var moden for større og mer effektive bruk. Gammeldagse vannhjul ble byttet ut med moderne turbiner som utnyttet mye mer av kreftene i det fallende vannet. Samtidig ble det laget nye tunneler og rør som ledet vannet med riktig fart og vinkel mot turbinene. Nettopp disse tunnelene er det vi er på oppdagelsesferd i.
Nye tunneler bak luke i veggen
Fotografen og journalisten fra Varden fomler seg noen skritt framover. Lommelyktene våre kaster bare lyset noen få meter før de grå tunnelveggene sluker det, men vi trenger ikke lys for å kjenne at det fortsatt er vann i tunnelen. Det pipler stadig friskt inn i støvlene våre.
– Jeg tror ikke vi kommer så langt innover i dag. Her trengs det vadebukser, sier Foto-Fredrik med våte buksebein mens han prøver å dra høyrefoten løs fra det sugende bunnslammet. Dessverre har han har rett i det.
Inspirasjonen til tunneleventyret fikk vi fra Andreas Nordmo og Aleksander Stensrud Andersen ved Telemark Museum,
som hadde et kåseri i Brekkeparken i sommer etter at de hadde vaert på en liknende ekspedisjon. De gikk under jorda på en litt tørrere tid av året, da det ikke var så mye vann i tunnelene. Dessuten hadde de funnet et gammelt kart over de underjordiske installasjonene i museets arkiver.
– Da vi utforsket vanninntaket fra Laugstol bruk fant vi en luke i veggen. Da vi krøp gjennom den oppdaget vi plutselig et helt annet løp, som trolig har tilhørt Grubbe bruk, forteller Nordmo.
Han anbefaler sterkt å bruke støvler når vi skal ned i dypet, men etter noen regnfulle høstdager kommer vi likevel til kort. Arkaden-vaktmester Solveig er har imidlertid mer i ermet, og tar oss med til en annen låst ståldør. Der åpenbarer det seg nye hvelvinger, og her er det heldigvis tørt på gulvet også.
– Nå er vi under gata ved siden av Arkaden, sier Solveig.
Her er det ikke snakk om lange tunneler, men to parallelle buer. Når vi gransker gamle bilder etterpå, kan det se ut som vi er under ei gammel bru. For 150 år siden sto nemlig vannet mye leger inn i Skien sentrum fordi det ikke var fylt ut og bygget så mye mot vannkanten. Omtrent der man nå kjører inn i parkeringshuset til Arkaden, var vannkanten sagbrukene hadde sin storhetstid.
Grunnlagt av Gunnar (25)
I 1873 var det tre visjonaere menn som tok initiativet til å starte «Laugstol bruk». Den yngste av dem var ingeniøren Gunnar Knudsen, som senere skulle bli statsminister i Norge. Han var bare 25 år da de startet Laugstol bruk.
Hans Carl Hansen var 29 år gammel og Nils Kittilsen var 39 år.
De unge gründerne kjøpte «Møllersaga», som omfattet flere av de gamle sagstedene i Skien sentrum. I tillegg til videre drift av sagbruket, investerte de i et lite tresliperi, altså en fabrikk som lagde tremasse til papirindustrien. Sliperiet ble drevet av en turbin som utnyttet vannfallet mellom Hjellevannet og Bryggevannet. Det viste seg fort at det var mer penger å tjene på sliperi enn sagbruk, så i 1878 la eierne ned saga og satset alt på sliperi. De investerte i to effektive turbiner og fire slipeapprater.
Forretningene gikk bra, men gründerne bak Laugstol bruk ville fortsette utviklingen. I 1885 ble Laugstol bruk Norges første elektrisitetsverk, skriver Norsk Teknisk Museum. Hensikten var først og fremst å skaffe godt og ikke brannfarlig lys til sine egne lokaler, men produksjonen ble så stor at de kunne selge til en rekke eksterne kunder også.
Først i Norge med lyspaerer
Selskapet leverte strøm til gatebelysning i Skien sentrum, rådhuset, kirken, folkebadet, brannstasjonen, havnevesenet og en del private bedrifter. Dermed ble også den elektriske glødelampen (lyspaera) introdusert i Norge for første gang. Edison hadde tatt patent på den i 1879, så vi snakker om hypermoderne greier og et Skien som lå helt i front teknologisk.
Skien var rett og slett den første byen i Norge som fikk vannkraftverk og dessuten det første kraftverket som leverte strøm til private og offentlige kunder. Vannkraft skulle ganske snart bli grunnlaget for den videre industrialiseringen og velstandsutviklingen i Telemark og Norge. I dag finnes det over 1400 vannkraftverk her i landet.
For Arkaden er det ingen fordel å ha de gamle vanntunnelene som underjordisk nabo. Tvert imot skaper de litt bry når det regner mye, for da sildrer vannet inn i deler av parkeringshuset og må noen ganger pumpes ut igjen.
– Under flommen sto vannet høyt oppe i parkeringshuset for de ansatte på Arkaden, men stort sett går det greit, sier vaktmester Solveig Christensen.
Og til sjuende og sist la vannkraften og de gamle brukene grunnlaget for at Skien ble en blomstrende by med kjøpesentre og kafeer i sentrum.