Rapport fra tippekamp-miljøet

Det er mange måter å sette merkelapper på folk, slik at de kan settes i bås. Det enkleste er å plassere dem i miljøer. Mest kjent er nok det politiske miljøet og rusmiljøet. De to miljøene har lite med hver andre å gjøre. I hvert fall sånn i utgangspunktet. Bare så det er sagt.

Selv holder jeg til i et slags kaffemiljø på en lokal kafé. I hvert fall når striskjorta er på. I helgene vankes det i et belastet tippekamp-miljø. Da ifører man seg festantrekket, som Odds Kjersti Stordalen kalte det da jeg kom spankulerende til byen forleden lørdag. Hun gikk i motsatt retning i Storgata, i retning kulturmiljøet.

Noen vil nok mene at aldersgrensen for å gå med drakt, hettegenser og skjerf med logoen til favorittlaget går ved fylte 54 år. Jeg mener grensa må strekkes til 56. Som regel blir folk med fotballdrakt spurt om laget skal spille seinere i dag. Det har jeg ingen kommentar til. For det er jo ikke sånn at vi tar på oss drakta fordi vi står klar til å hoppe inn som reserve. Det er kun for å framstå som velkledd og fjong at vi går med så stilige plagg. Derfor passer fotballdrakt like fint på en mandag. Kanskje spesielt på en mandag.

Innen kulturlivet tror jeg det er mange miljøer. Jazzmiljøet er ikke stort, men svaert hørbart. Og så har du miljøvernmiljøene, som også består av ganske mange mennesker som liker jazz. Mange tror at jazzmiljøet er smalt, men gjengen har da fått en egen radiokanal på NRK. Onde tunger vil ha det til at dette er for å slippe å spille jazz på kanaler som folk hører på. Bare tull, selvsagt. Det går fint an å høre på jazz. Man må bare komme i gang og bli en del av miljøet først.