Forfatter med tolv rette i tipping

Nye bøker, TV-serier og filmer trenger oppmerksomhet i mediene for å få gode seer- og salgstall. La oss si at en forfatter gir ut en bok om svenske krigshelter (godt eksempel!) Det holder ikke å fortelle om bare boka. Det blir for traust. Aller helst må forfatteren kunne hoste opp en tragisk opplevelse fra egen barndom eller legge for dagen en skummel sykdom. Disse forferdelighetene blir nok lagt ut på anbud til ymse redaksjoner.

Reportasjene starter med at «nå snakker hun/han ut om den vonde tida». Og så står det mye om den vonde tida og ikke så mye om boka eller filmen. Derfor blir det spekulert i om intervjuobjekter naermest presses til å gjøre seg sjukere enn de er, for å få økt oppmerksomhet. I visse tilfeller er det noen som i tillegg må trekke fram en voldelig far, en hemmelig sønn eller en oldefar med nazisympatier.

Personlige tragedier er det vanligste, men det er jo så mye som kalles personlige tragedier nå for tida. De fleste har vel oppdaget at livet kan vaere beintøft til tider. På en dårlig dag tror jeg de fleste ville greid å kvalifisere seg til en førsteside i Dagbladet. Det er ikke bare forfattere som må stå fram med historier. Vi har også sett politikere fortelle om vonde ting, like før valget. Bare unntaksvis hører vi de hyggelige historiene. Når du ligger godt an til å bli minister eller varaordfører, må da livet ha gjort noe bra med deg, skulle man tro. Hva med en lottogevinst, tolv rette i tipping eller en lovende karriere som høydehopper? Jeg tror folk vil lese om slikt også. Spesielt det med tolv rette i tipping. For en lykke! Men slik det er blitt nå, er spørsmålet om man i det hele tatt har hatt det vondt nok til å kunne gi ut en bok.