Prisen som må betales
Kamelsluking og kreative forklaringer er blant denne ukens mest utbredte øvelser, etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre og Frp. Splittelsen innad i Frp taler også sitt tydelige språk: – Det var vel åtte stykker i vår stortingsgruppe som stemte mot, men det var altså to tredeler som stemte for, sa partileder Siv Jensen til Dagbladet.
– Det var ikke KrFs prioritering, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til Aftenposten om at øl, vin, snus og brus blir billigere. Som altså er et grep for å forhindre handelslekkasje til Sverige. Om nordmenn velger å holde seg hjemme, og ikke reise til Svinesund, når en sekspakning med øl blir snaut ni kroner billigere, gjenstår å se. Ifølge Aftenposten har Frp presset gjennom 7 milliarder i avgiftskutt, mer til vei og politi. Blant annet.
Men det var 3000 kvoteflyktninger som var viktig for KrF og fortsatt én prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) til bistand. Prisen Ropstad måtte betale, var billigere alkohol.
Et av de mest vidtrekkende grepene i budsjettforliket er hva Dagens Naeringslivs politiske redaktør, Frithjof Jacobsen, omtaler som «å suspendere et baerende element i pensjonsreformen». Et helt vesentlig poeng med den nå ti år gamle reformen, er at den er skrudd sammen på en måte som gjør at kostnadene skal bli mer håndterbare når eldrebølgen virkelig slår inn. Ett av grepene er den utskjelte underreguleringen, altså at pensjonen justeres 0,75 prosentpoeng under øvrig lønnsvekst. Et rent kostnadstiltak.
Underreguleringen fjernes nå, om enn bare for ett år, men Jacobsen har utvilsomt et godt poeng når han påpeker at en slik omlegging vil vaere naermest umulig å reversere, fordi det vil føre til at en stor og viktig velgergruppe vil få dårligere oppgjør. Det er innlysende at denne delen av forliket vil gi samtlige partier betydelig berøringsangst ett år fram i tid.
Jacobsen karakteriserer pensjonsgrepet som «nok en dramatisk konsekvens av Høyres mangel på samfunnsøkonomisk ryggrad i møte med Frps råkjør for å kapre en viktig velgergruppe» fordi «det blir stadig faerre i arbeid som skal betale for stadig flere pensjonister».
Dette har han nok rett i, og taler ikke bare sitt tydelige språk om hvor sprikende budsjettforliket er, men også at det er valg om et snaut år. Denne uken er det flere som har fått ammunisjon til tv-debattene i månedene som kommer, og det kan godt vaere at mesteparten av skytset ble fordelt til de som ikke sitter i regjering. Det er prisen man må betale for en mindretallsregjering.