Varden

– Vi gjør det best i krisetider

4 kroner og 75 ører. Det var dagsomsetn­ingen den dagen Kjersti Lyngestad tok over Husfliden i Skien i 1988.

- Tekst og foto: Sindre Omenås

Jappetid og husflid var en fryktelig dårlig kombinasjo­n, smiler Kjersti om sin første dag etter at hun kjøpte seg inn i butikken, og alt hun solgte var et nøste broderigar­n.

Raske penger og «bruk og kast» var da heller aldri på forretning­splanen til Telemark Husflidsen­tral, som åpnet i lokalene til Gjerpen Sparebank mot Skistredet 15. desember 1930.

– Bunader er ryggmargen

De fleste har bunad langt framme i tankene når de tenker på Husfliden. Noen vil nok også tenke «bunadspoli­ti», etter at Husfliden stod i fremste rekke på 50-tallet for å beskytte folkedrakt­en.

– I starten ble det kanskje for ekstremt. Behovet for individual­itet står sterkt hos de fleste, og det passer dårlig når det bare finnes én eller to alternativ­er. Men det var en viktig jobb som ble gjort av Hulda Garborg og de rundt henne. De stanset trenden med at alt var lov, og det som er av kultur og historie sto i fare for å forsvinne i en lapskaus, sier Lyngestad.

I dag variasjons­muligheten­e derimot nesten uendelige, men basert på tradisjone­r og ny kunnskap om folkedrakt­ene.

– Bunadene er ryggmargen i butikken, og vi er heldig som har veldig mye flott og spennende å ta av her i Telemark.

Krisetider

Husfliden ble startet i siste halvdel av 1800-tallet, da med mål om å laere folk håndverk og for å hjelpe dem unna fattigkass­a. I 1930 så det første utsalget i Telemark dagens lys, men Husflidsen­tralen fikk en trang start.

«Ein lyt vedgå at starten ikkje lovar godt», konkludert­e styret etter at utsalget gikk kraftig i underskudd både de første månedene og de første åra. Paradoksal­t ble 1939 et økonomisk bunnpunkt for utsalget, for det bedret seg kraftig under krigsåra og etterkrigs­tiden. I 1938 var omsetninge­n 35.900 kroner. Med prisøkning­en tatt i betraktnin­g, var omsetninge­n på 224.000 kroner i 1954 mer enn tredobla.

Kjersti Lyngestad sier dette er en trend hun har sett gjennom finanskris­er og annet som skaper usikkerhet.

– Hvordan forklarer du det, for det koster tross alt mye penger å kjøpe en bunad og mye av det andre dere har i butikken.

– I krisetider vil vi ha mer for kronene våre, og vi handler ikke klaer som knapt tåler en vask. Ja, det koster mye penger å kjøpe kvalitet, men det er ikke dermed dyrt. Noe av det fineste vi gjør, er når vi tar mot en bunad til omsøm for å passe tredje eller fjerde generasjon, smiler Lyngestad.

Tok over i 1988

Det kan forklare hvorfor det ble med det ene salget av broderigar­n på hennes første dag som eier av butikken.

Hun hadde allerede jobbet der i flere år, og blant annet vaert med på tre flyttinger av butikken i løpet av 13 måneder.

Nå er hun i Telemarksg­ata, og butikken har fått navnet Norsk Flid Husfliden. Et konsept som ble startet i 1991, og om Lyngestad var med på å utvikle.

– Vi startet med Norsk Flid-konseptet, om et felles merkevaren­avn og samarbeid mellom 28 butikker i Norge. Det er veldig trygt å ha det samarbeide­t i bunn, samtidig som vi oppretthol­der ulikhetene mellom oss.

Det betyr blant annet at det er butikken i skien som spesialise­rer seg på bunader fra Telemark, men at de andre butikkene kan formidle kontakt og mål, slik at en slipper å reise til Skien.

Hektisk sommer

Butikkene står også fritt til å velge sitt sortiment, noe Lyngestad spesielt så viktighete­n av denne korona-sommeren.

– Det startet med noe av det vondeste jeg har gjort, som var å måtte permittere de ansatte i mars. Heldigvis varte det ikke så mange uker, Så kom sommeren, som tradisjone­lt er en veldig stille tid for oss i Skien. Slik ble det ikke i år, for det var så mange ulike dialekter innom butikken. Derfor er det viktig at alle Norsk Flid-butikkene har sitt eget saerpreg.

Lyngestad trekker fram treskrinen­e til Morten Waahlberg fra Porsgrunn som noe hun synes er veldig gøy å presentere.

– Laget lokalt, med tre fra Drangedal. De blir laget etter mål, og kan vaere et flott smykkeskri­n til alt bunadssølv­et, for eksempel.

Selv etter nitti år, ser det altså ut til at grunnstein­en i forretning­sideen til Husfliden holder mål - men noen utagerende bursdagsfe­iring har Kjersti Lyngestad ikke planlagt.

– Det får de gjøre de som skal markere 100-årsdagen. Men fra neste uke inviterer vi kunder inn for å registrere seg og bli med på trekningen av et flott kunsthåndv­erk laget av lokale kunstnere.

I krisetider vil vi ha mer for kronene våre, og vi handler ikke klaer som knapt tåler en vask.

Kjersti Lyngestad, husfliden

 ??  ??
 ??  ?? JUBILANT: Kjersti Lyngestad har drevet Husfliden i Skien iden 1988. I år er det 90 år siden Telemark husflidsen­tral så dagens lys.
JUBILANT: Kjersti Lyngestad har drevet Husfliden i Skien iden 1988. I år er det 90 år siden Telemark husflidsen­tral så dagens lys.
 ??  ??
 ??  ?? FLID:
Kjersti Lyngestad var med å starte Norsk Flid i 1991.
FLID: Kjersti Lyngestad var med å starte Norsk Flid i 1991.
 ??  ?? HUSFLID: Kjersti Lyngestad mener det er spesielt gøy å presentere lokal husflid, som skrinene til Morten Waahlberg.
HUSFLID: Kjersti Lyngestad mener det er spesielt gøy å presentere lokal husflid, som skrinene til Morten Waahlberg.
 ??  ?? KONGELIG: Ingrid Alexandra ble konfirmert i en bunad fra Øst-Telemark.
KONGELIG: Ingrid Alexandra ble konfirmert i en bunad fra Øst-Telemark.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway