– Vi gjør det best i krisetider
4 kroner og 75 ører. Det var dagsomsetningen den dagen Kjersti Lyngestad tok over Husfliden i Skien i 1988.
Jappetid og husflid var en fryktelig dårlig kombinasjon, smiler Kjersti om sin første dag etter at hun kjøpte seg inn i butikken, og alt hun solgte var et nøste broderigarn.
Raske penger og «bruk og kast» var da heller aldri på forretningsplanen til Telemark Husflidsentral, som åpnet i lokalene til Gjerpen Sparebank mot Skistredet 15. desember 1930.
– Bunader er ryggmargen
De fleste har bunad langt framme i tankene når de tenker på Husfliden. Noen vil nok også tenke «bunadspoliti», etter at Husfliden stod i fremste rekke på 50-tallet for å beskytte folkedrakten.
– I starten ble det kanskje for ekstremt. Behovet for individualitet står sterkt hos de fleste, og det passer dårlig når det bare finnes én eller to alternativer. Men det var en viktig jobb som ble gjort av Hulda Garborg og de rundt henne. De stanset trenden med at alt var lov, og det som er av kultur og historie sto i fare for å forsvinne i en lapskaus, sier Lyngestad.
I dag variasjonsmulighetene derimot nesten uendelige, men basert på tradisjoner og ny kunnskap om folkedraktene.
– Bunadene er ryggmargen i butikken, og vi er heldig som har veldig mye flott og spennende å ta av her i Telemark.
Krisetider
Husfliden ble startet i siste halvdel av 1800-tallet, da med mål om å laere folk håndverk og for å hjelpe dem unna fattigkassa. I 1930 så det første utsalget i Telemark dagens lys, men Husflidsentralen fikk en trang start.
«Ein lyt vedgå at starten ikkje lovar godt», konkluderte styret etter at utsalget gikk kraftig i underskudd både de første månedene og de første åra. Paradoksalt ble 1939 et økonomisk bunnpunkt for utsalget, for det bedret seg kraftig under krigsåra og etterkrigstiden. I 1938 var omsetningen 35.900 kroner. Med prisøkningen tatt i betraktning, var omsetningen på 224.000 kroner i 1954 mer enn tredobla.
Kjersti Lyngestad sier dette er en trend hun har sett gjennom finanskriser og annet som skaper usikkerhet.
– Hvordan forklarer du det, for det koster tross alt mye penger å kjøpe en bunad og mye av det andre dere har i butikken.
– I krisetider vil vi ha mer for kronene våre, og vi handler ikke klaer som knapt tåler en vask. Ja, det koster mye penger å kjøpe kvalitet, men det er ikke dermed dyrt. Noe av det fineste vi gjør, er når vi tar mot en bunad til omsøm for å passe tredje eller fjerde generasjon, smiler Lyngestad.
Tok over i 1988
Det kan forklare hvorfor det ble med det ene salget av broderigarn på hennes første dag som eier av butikken.
Hun hadde allerede jobbet der i flere år, og blant annet vaert med på tre flyttinger av butikken i løpet av 13 måneder.
Nå er hun i Telemarksgata, og butikken har fått navnet Norsk Flid Husfliden. Et konsept som ble startet i 1991, og om Lyngestad var med på å utvikle.
– Vi startet med Norsk Flid-konseptet, om et felles merkevarenavn og samarbeid mellom 28 butikker i Norge. Det er veldig trygt å ha det samarbeidet i bunn, samtidig som vi opprettholder ulikhetene mellom oss.
Det betyr blant annet at det er butikken i skien som spesialiserer seg på bunader fra Telemark, men at de andre butikkene kan formidle kontakt og mål, slik at en slipper å reise til Skien.
Hektisk sommer
Butikkene står også fritt til å velge sitt sortiment, noe Lyngestad spesielt så viktigheten av denne korona-sommeren.
– Det startet med noe av det vondeste jeg har gjort, som var å måtte permittere de ansatte i mars. Heldigvis varte det ikke så mange uker, Så kom sommeren, som tradisjonelt er en veldig stille tid for oss i Skien. Slik ble det ikke i år, for det var så mange ulike dialekter innom butikken. Derfor er det viktig at alle Norsk Flid-butikkene har sitt eget saerpreg.
Lyngestad trekker fram treskrinene til Morten Waahlberg fra Porsgrunn som noe hun synes er veldig gøy å presentere.
– Laget lokalt, med tre fra Drangedal. De blir laget etter mål, og kan vaere et flott smykkeskrin til alt bunadssølvet, for eksempel.
Selv etter nitti år, ser det altså ut til at grunnsteinen i forretningsideen til Husfliden holder mål - men noen utagerende bursdagsfeiring har Kjersti Lyngestad ikke planlagt.
– Det får de gjøre de som skal markere 100-årsdagen. Men fra neste uke inviterer vi kunder inn for å registrere seg og bli med på trekningen av et flott kunsthåndverk laget av lokale kunstnere.
I krisetider vil vi ha mer for kronene våre, og vi handler ikke klaer som knapt tåler en vask.
Kjersti Lyngestad, husfliden