Ta lørdagen tilbake

Det blir sagt at det er for mange repriser på fjernsynet. Noen ganger er det for få. NRK kunne selvsagt, uten at det hadde ført til vedvarende landesorg, begynt å sende de gamle Fleksnes-seriene på lørdagskvelden. Dette er kulturhistorie som fortsatt preger landet vårt. Antakelig går det ikke en dag eller natt uten at vi hører eller bruker et Fleksnes-uttrykk. Mannen er ustyrtelig populaer, i motsetning til andre drittsekker vi møter i det daglige. Litt rart er det jo at så mange liker denne fyren, men det er altså fordi han har alle de dårlige egenskapene vi selv tror vi ikke har. Frekk og egoistisk. Dette betyr nok at det står like dårlig til med oss selv. Fleksnes er et speilbilde av menneskeheten. Det er en Marve i oss alle. Muligens mangler han litt sosial intelligens, men det tar han igjen i et evig karrierejag. Fleksnes er som kjent ikke lagerarbeider, men lagerleder. Dette er det enorm forskjell på. Favorittepisoden er den gangen han tok toget til «Lager 76» i Sverige. Til slike messer sender det norske lagermiljøet bare de aller beste folkene med god togkultur.

Det går ikke an å skrive om Fleksnes uten å bli sentimental – og uten å nevne at Rolv Wesenlund er den største komikeren Norge har sett. Det var stor sorg da han døde. Han er vel også den eneste norske skuespilleren som har blitt folkehelt i Sverige. Men danskene skjønte ikke helt greia.

NRK sendte gamle Derrick-episoder daglig i mange år, til tross for at morderen ble avslørt allerede i 1976. Fleksnes bør få samme behandling. Den klassiske Fleksnes-scenen med «morderen fra

Lyngdal» overgår hvert eneste dårlige plott i Münchens snobbemiljø, for øvrig. Jeg tipper det er et folkekrav å få lørdagen og Fleksnes tilbake. Sånn. Da hadde man ikke så mye mer på hjertet.

Dett var dett.