Ville gjøre noe fornuftig
Lisbeth vet hva dårlig råd er. Nå vil hun hjelpe andre som sliter, og kvier seg for å be om hjelp.
Lisbeth videreformidler spørsmål om hjelp til folk som trenger det. For denne uselviske innsatsen ville Marianne Elisabeth Hansen at Lisbeth Bechmann (t.h.) skulle motta Vardens julekringle.
Da Lisbeth Bechmann ble uføretrygdet i fjor, brettet hun opp ermene og startet en hjelpegruppe. Nå har den 4.120 medlemmer.
– Jeg har vaert alenemor i mange år med to unger. Jeg vet hvordan det er, sier Lisbeth Beckmann.
«Jeg ønsker å nominere Lisbeth Bechmann til årets julekringle. Hun er grunnlegger av facebookgruppe "Gi eller få hjelp i vanskelige tider Grenland". Her videreformidler hun spørsmål om hjelp i form av privat transport, matutdeling, navhjelp, men og for eksempel klaer eller leker til barn hvor foreldrenes inntekt ikke strekker til. Alt dette gjør hun av godhet og uten noen form for økonomisk støtte. Hun er en skikkelig hverdagsheltinne som fortjener en påskjønnelse!» skrev Marianne Elisabeth Hansen til Varden.
Det var årsaken til at vi sto utenfor Lisbeths dør i 12 etasje i en av høyblokkene på Klyve med Vardens julekringle en torsdag morgen. Gjett om hovedpersonen ble overrasket. Men stum ble hun ikke. Lisbeth er ekte inntrønder fra Levanger og snakker både på innpust og utpust og legger inn litt latter innimellom.
Marianne rekker å nevne at faktisk er hun også egentlig trønder med opphav fra Trondheim.
Så ler de to damene godt. De har funnet tonen.
Vet hvordan det er å ha det tøft
– Jeg er veldig impulsiv, men altså denne merkelige situasjonen vi har havnet i med all verdens nye ord som karantene, ja, det fikk bare stå til, tenkte jeg, og satte i gang.
Så enkelt kan det sies når en vet hva det vil si å ha dårlig råd og kjenne på kriser i livet.
– Jeg har vaert alenemor i mange år med to unger. Jeg vet hvordan det er. Nå opplever folk at de ikke kan gå i butikken en gang. Hun ser fortvilet på oss, og Marianne skyter inn:
– Det var det jeg ble så imponert over. Du bruker så mye tid og ressurser på å hjelpe andre.
– Ja, til og begynne med, tenkte jeg ikke at det skulle bli så stort, men så fikk jeg hjelp av blant annet Cathrine på Skotfoss og Erik som er tidligere arbeidskollega, ja også ble jeg altså uføretrygdet i fjor, men jeg har jobbet i alle år. Jeg måtte gjøre noe fornuftig, sier Lisbeth.
Skambelagt å be om hjelp
Etter å ha stått på i nesten ni måneder har hun erfart at behovet for hjelp blant folk er stort. Det handler ikke bare om korona. Enslige mødre som selv om de er i jobb sliter med å få pengene til å strekke til. Mat, klaer, husleie og reparasjoner.
– Jeg har forandret navn på gruppa til «Gi eller få hjelp i vanskelige tider». Jeg har daglige forespørsler, forteller hun.
– Dessverre er det veldig skambelagt å be om hjelp. Folk forteller det ikke engang til sine naermeste. Nå i førjulstida er det mange som savner juleshow og julemarked. Vet du hva, mange av oss er glade for at det ikke avholdes, så slipper de å fortelle barna sine at de ikke har råd til å gå dit, sier Lisbeth.