Bystyret bør si ja til flyktninger, men det er betydelige utfordringer

Bystyret i Skien skal denne uken ta stilling til hvor mange flyktninger som skal bosettes i kommunen det kommende året. Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDI) har anmodet Skien om å bosette 28 flyktninger, inkludert 3 enslige, mindreårige i 2021. Dette bør bystyret si ja til, og alt tyder på at bystyreflertallet også kommer til å vedta dette. I den politiske behandlingen så langt, har Miljøpartiet de Grønne og KrF tatt til orde for å øke antallet til 50, mens Frp har foreslått å redusere antallet til null.

Det er likevel betimelig å skjele til Frps begrunnelse for å redusere antallet flyktninger til null. Partiet viser til at Skien, «over flere år har hatt og har store utfordringer med integreringsarbeid av flyktninger», «noe som også vises i fortsatt vedvarende høyt forbruk av sosialhjelp». Videre viser Frp til at «arbeidsmarkedet i Skien er også begrenset» og at «kommunens hovedoppgave må vaere å fortsette jobben med bedre integrering før det igjen kan vurderes å motta flere flyktninger til Skien kommune».

Dette er en virkelighetsbeskrivelse som i all hovedsak er saklig og korrekt. Kommunedirektør Karin Finnerud bekreftet langt på vei dette i sitt svar på interpellasjonen fra Høyres Halvor Berg-Hanssen i bystyremøtet den 29. oktober. Et sentralt poeng her var at «de gjennomsnittlige merkostnadene til bosatte flyktninger dekkes i femårsperioden» av de statlige tilskuddene, men «dersom flyktningene ikke er økonomisk selvhjulpne etter disse fem årene, vil kommunen ha kostnader forbundet med tidligere bosatte flyktninger». I Skien kommune, påpekte Finnerud, «er det slik at vi har en ikke ubetydelig utfordring knyttet til bosatte flyktninger som ikke er økonomisk selvhjulpne». Det er verdt å bemerke at det også er slik at det «basert på dagens situasjon, er overkapasitet i tjenesteapparatet, men underkapasitet i arbeidsplasser i lokalt naeringsliv».

Den kommunale kapasiteten må derfor nedskaleres, noe det også er satt i gang tiltak for å gjøre. Samtidig vil det komme en ny kvalifiserings- og integreringsenhet i kommunen fra 2021. Det er avgjørende viktig at denne enheten lykkes i sitt arbeid med å kvalifisere flyktninger til deltakelse i skienssamfunnet og arbeidslivet.

Hvis ikke vil Skien få betydelige utfordringer og det vil, realistisk sett, vaere betydelig reduserte muligheter for å kunne ta imot flere flyktninger senere, simpelthen fordi de langsiktige kostnadene vil bli for store. Selv om Skien har en presset kommuneøkonomi, er kommunen – i global målestokk – en rik kommune, på samme måte som Norge er et land der vi har det langt, langt bedre enn stort sett alle andre. I en verden der mange trenger hjelp, har vi en forpliktelse til å bidra.