Julekortsesongen så langt

Sånn ja. Da begynner årets mange julekort å strømme inn. Så langt har én signert hilsen havnet i postkassa, for øvrig fra noen gode og hyggelige Varden-abonnenter i (eller på?) Sofiemyr. Altså et stykke utenfor Telemark. Millioner takk for oppmerksomheten!

Tidligere år har det vaert et meget varierende antall julekort i postkassa. Noen tror åpenbart det holder å sende en tekstmelding. I fjor kom det vel ikke et eneste julekort fra Porsgrunns ordfører til Vardens lokalredaksjon i Porsgrunn. Budsjettkutt rammer blindt, si. For fem-seks år siden ankom kortet fra ordføreren en gang ut i januar. Sånn er det når sosialdemokratiet her i byen velger private postløsninger. For øvrig henger postkassa bare noen meter unna rådhuset. Både ordfører og rådmann går jo forbi med jevne mellomrom uansett. De har til og med stukket innom for å sette på plass journalisten. Da hadde det vel strengt tatt kostet lite å ta med seg et koselig kort. Som vi sa til bussjåføren før om åra, da han forlangte betaling: Du skal jo samme veien uansett.

Samfunnsutviklingen har en tendens til å ta to steg tilbake, og så ett fram. Det kan virke som om tradisjonen med digitale julekort er på vei ut. Håpet er der. Nok en seier for papiret! I år får nok samtlige julekort en hedersplass på juletreet. Det er ryddet god plass. Muligens altfor god plass. Ett år, tidlig på 2000-tallet, var det skikkelig glissent. Unge Høyres Landsforbund var de eneste som sendte kort. Og det til tross for at jeg verken har vaert medlem i organisasjonen eller på den tiden var utpreget ung. Ikke da heller. Trolig var det Torbjørn Røe Isaksen som ville spille meg et puss. Han har jo en mørk fortid, der han kunne vaere bustet på håret hver eneste dag, som journalist i PD og Varden. Andre igjen har ikke så mye hår å vaere bustet på. Kort og godt.

Per Arne Rennestraum