Fagreste dag av dem alle i året
For en tid tilbake etterlyste jeg i Varden en sang som var svaert populaer før og etter krigen og som ble sunget og spilt hver eneste 17. mai i både Porsgrunn og Skien. Tittelen på sangen er den samme som tittelen på denne artikkelen.
Min etterlysning skaffet meg kontakt med mange som ringte om denne sangen, men ingen kunne fortelle noe om sangens musikalske opphav og komplett tekst. Saken er nå løst – og det med stor hjelp av Inger Johanne Vik i Porsgrunn som hadde sangen komplett med noter så vel som med navn på både forfatter og komponist.
Vi visste at teksten var skrevet av Hans Hoel i Skien. Han ga i 1925 ut en diktsamling på Oluf Rasmussens forlag. Samlingen hadde navnet «Villnis». Den går neppe inn i litteraturhistorien som nevneverdig epokegjørende. Det vil man forstå når man leser teksten.
Men «Fagreste dag av dem alle i året» hadde en tekst som i sin tid og i all sin enkelhet appellerte til folk, og da man også fant en melodi som fenget, ble sangen svaert populaer.
Det helt spesielle er at komponisten bak melodien døde 64 år før Hoels diktsamling ble utgitt. Han het Nils Peter Møller og var musikkdirektør og kantor i Lunds domkirke i Sverige. Han var en anerkjent komponist i sin tid, men det har ikke lyktes meg å finne ut hvilket verk melodien er hentet fra, men muligens er det fra sangsyklusen «Fänrik Ståls Sägner».
Etter krigen døde interessen for «Fagreste dag» langsomt ut. Det skyldtes trolig at den ble utkonkurrert av «Norge i rødt, hvitt og blått». Den fantastiske teksten av Finn Bø relaterte seg til frigjøringen i 1945 og skapte stor begeistring. Det er på en måte nesten ironisk at også denne melodien er skrevet av en svensk komponist, nemlig Lars Erik Larsson. Denne sangen lever ennå i beste velgående.
Felles for de to sangene er at de er i marsjtakt og er svaert lette å marsjere etter. Det er mulig at det er bakgrunnen for at skolene i Grenland brukte «Fagreste dag av dem alle i året» i en årrekke siden elevene selv kunne synge sangen når de på forhånd ble drillet til å gå i toget på 17. mai. Og på den tiden sang ungene i toget på 17. mai. Mange eldre mennesker i Grenland vil sikkert huske det.
Det er et kjettersk spørsmål som dukker opp rundt slike nasjonale sanger. Er tekstene så svulstige at de ikke lenger synes aktuelle? «For Norge, Kiaempers Fødeland» forsvant fra repertoaret for lenge siden av den grunn og «Sønner av Norge» lever vel videre bare i musikken. Andre vil hevde at det er tekster som indirekte oppfordrer til nasjonalisme. Om det er slik, får den enkelte vurdere selv. Personlig tror jeg nok at teksten i «Fagreste dag av dem alle i året» var av en dikterisk kvalitet som lå ganske langt tilbake å ønske og at mer moderne laerere derfor skrotet sangen.
Til forhåpentlig glede for Vardens lesere, skal jeg til slutt gjengi teksten på sangen.
Truls E. Norby Fagreste dag av dem alle i året, synet og tanken slår sammen i ett.
Solblink i øyet og vårløv i håret, rødt, hvitt og blått er i vårdraktens sprett. Refreng:
Landet vårt, vårt dyreste eie, landet vårt, vårt dyreste eie. Det skal vi unge i fremtiden greie, det skal i dag ha mangfoldig hurra! Syttende mai, det er vår selv i klangen, aldri til minne var valgt bedre dag.
Derfor det er slik en seier i sangen frigjort for sorger, for tvil og for nag.
Refreng: Gud signe vårt Norge, at vi som skal klare styringa siden må sveises til ett! Det er et spørsmål, på det vil vi svare:
Felles arbeide for frihet og rett! Refreng: