Rustne amerikanere og riskokere

Det er aldri moro når automobiler ruster. Men det er laget mye god og dårlig humor rundt temaet. «Alle biler ruster, men Opel har Rekord», var muligens en god gammel slager. Dette er selvsagt fornaermende mot alle som eier denne typen doninger, og ikke minst mot Opel selv. Det som er helt sikkert er at Opel har rekord når det gjelder å produsere Rekord-er.

Japanske biler hadde lenge et dårlig rykte. Det hjalp ikke da det ble lansert rustgaranti. Også dette ble brukt mot dem. Noen mente det i realiteten var en garanti for gjennomrusting. Folk gikk nok bare rundt og ventet spent på at gasspedalen ble tråkket gjennom gulvet. Frisk luft er ikke å forakte.

Men det er klart at det er mye enklere å spre fordommer om bilmerker som kommer fra enda mer fremmede kulturer enn den tyske. Derfor blir japanske biler fortsatt omtalt som riskokere. Da skulle vel Opel vaere en slags sauerkraut-gryte. Når det gjelder svenske biler, så kommer jeg ikke på noe lurt. Ikke der heller. Men amerikanere kan nok godt gå under betegnelsen frityrgryter, så svaere som de er. Både bilene og menneskene. Alt er jo stort i Amerika. Det vet jeg alt om, som kommer fra Lille Amerika på Sørlandet. Folk var forbauset da de hørte at jeg, som nesten den eneste i klassen, ikke var født «over there». Jøss, en ekte nordmann i bygda! Nå overdriver jeg litt, men det var vel strengt tatt ikke jeg som startet spetakkelet. Det var altså slik at mange norskamerikanere kom tilbake til gamlelandet på 70- og 80-tallet. Og da hadde de jo med seg ungene sine, som invaderte lokale klasserom. De laerte seg fort enda bedre norsk enn det de hadde laert i Junaiten. Noen hadde en litt rusten uttale, også når det gjaldt nynorsk, til dømes. Spesielt de som var fra det beryktede Rustbeltet.