Bekymret for lang ventetid
Marianne Reinholt og Miriam Kaasa er bekymret for hvor lang tid det nå tar å få psykisk helsehjelp som lavter-skeltilbud i kommunen.
De to brukerrepresentantene har erfart at svaert mange har merket en forverring av psykisk sykdom under koronapandemien og at dette har ført til økt press på det kommunale hjelpeapparatet.
To måneder på vent
– Jeg vet om folk som har måttet vente halvannen til to måneder på hjelp og samtale med kommunens team som heter «Rask psykisk helsehjelp». Hvis to måneder er raskt, da lurer jeg litt, sier Marianne Reinholt (39) til Varden.
Både hun og Mirian Kaasa (47) er brukerrepresentanter i Skien kommune, Enhet for psykisk helse og livsmestring. De har erfart en betydelig økt pågang etter psykisk helsehjelp under koronapandemien og fått tilbakemeldinger om mindre tid til individuelle samtaler.
– Terskelen for å si fra til fastlegen din om at du sliter psykisk er høy. Når du først har sagt det, er det nok flere som ikke tør å møte opp for å få hjelp om man må gå og vente i to måneder, tror Reinholt og Kaasa.
Økt 30 – 40 prosent
Camilla Heggli Kvisvik er enhetsleder for Psykisk helse og livsmestring i Skien kommune. Hun sier til Varden at det kan hende at brukerrepresentantene har rett i deres beskrivelse av ventetiden hos teamet «Rask psykisk helsehjelp». Hun bekrefter også at det har vaert en stor pågang etter hjelp for psykisk sykdom den siste tiden.
– Vi har hatt en økning av antall henvendelser til teamet på mellom 30 og 40 prosent. For hele enheten er økningen om lag 30 prosent. Vi har absolutt merket en økt pågang for alle tilbudene våre, sier Heggli Kvisvik.
Ventet ekstra pågang
Det var for to tre måneder siden at pågangen økte for alvor, ifølge enhetslederen.
– Vi har gått og ventet på dette etter hvert som pandemien har trukket ut i tid. Pågangen har økt både til lavter-skeltilbud for lettere psykisk syke og for oppfølging av alvorlig psykisk sykdom. De som strever fra før, har fått det enda verre, fastslår Camilla Heggli Kvisvik.
Hun erkjenner at forløpet for hjelpgittgjennom lav terskeltilbudet har trukket ut i tid på grunn av pandemien.
– Vi hadde håpet å ta inn flere. Når du først har tatt kontakt, er det uheldig å måtte vente lenge. Vi skulle gjerne sett folk litt før. Vi har stort fokus på å ha kontakt med alle som henvender seg. Vi tilbyr kurs og veiledet selvhjelp, forteller hun.
Rask psykisk helsehjelp tar i mot henvendelser mandager og onsdager mellom 1200 og 1400. Det gis fortsatt individuell behandling fra på dagtid alle ukedager. På grunn av smittevernet får flere tilbud om samtale på digitale plattformer.
Det kreves ingen henvisning fra lege for å kunne benytte seg av dette tilbudet.
Talerør for over 200
Marianne Reinholt og Miriam Kaasa vet ikke nøyaktig hvor mange brukere de representerer, eller hvem alle er, men tror det er over 200 personer i Skien i alderen fra 18–20 år til helt opp i noen som er over 80 år gamle.
– For mange ligger lista høyt for å ta kontakt med oss, men i det siste har vi fått mange flere henvendelser om mangelfull hjelp, om tunge tanker og at man ikke føler seg forstått eller sett. Vår erfaring er at folk får en knekk hver gang det er nedstenging. Større ensomhet er en ringvirkning, påpeker duoen.
Reinholt og Kaasa reagerer på utsagn om at koronarestriksjo
nene er like for alle og at det må man bare tåle.
– Men det er ikke så lett å takle en nedstenging når man har problemer med å takle den vanlige hverdagen og er avhengig av faste rutiner og forutsigbarhet, sier Miriam Kaasa.
Tur eller trapp
I tillegg til å vaere talskvinne for en stor brukergruppe, er hun kontaktperson for det sosiale fellesskapet Hermans hus i Herman Baggersgate 4 i Skien.
På grunn av pandemien har tilbudet ved Hermans hus den siste tiden vaert innskrenket, under høyt beredskapsnivå til så å si bare uteaktiviteter. Det bekrefter Camilla Heggli Kvisvik.
Kaasa og Marianne Reinholdt beretter om et variabelt tilbud:
– Vi går tur eller sitter på trappa. Det kan vaere litt stusslig, men vi er glad for døra på Hermans hus ikke er helt stengt.