Spillet bak korona-kaoset
Vardens reportasje om spillet i kulissene, som endte med at Statsfor valteren i Vestfold og Telemark anbefalte å innføre tiltaksnivå 5B, gir grunn til å spørre seg om samarbeidet i Grenland er på nivå som er så dysfunksjonelt at vi trenger hjelp til mer enn bare koronatiltak.
Torsdag ettermiddag i
forrige uke kaller Statsforv alteren inn kommunene til «et møte med Statsforvalter, FHI og HDIR for å diskutere situasjonen i Grenland». Dette skjer, ifølge Statsfor valteren, fordi «ordførere i de tre kommunene har bedt om et møte». Ordføreren i Skien, Hedda Foss Five (Ap), opplyser til Varden at hun var helt ukjent med dette, og at hun måtte ta kontakt med Statsfor valteren for å høre om hva møtet, som ble berammet neste dag, handlet om.
Etter dette møtet
går det helt i spinn. Ordføreren i Porsgrunn, Robin Kåss (Ap), siteres i flere aviser på at myndighetene vil ha strengere tiltak i Grenland. Ordførerne i Skien og Bamble og FHIs fagdirektør hadde en annen oppfatning. I Statsforv alterens oppsummering fra møtet heter det at «Folkehelseinstituttet foreslo at man ser an effekten av de allerede innførte tiltak gjennom helgen, men at man er raskt på med sterkere tiltak (tilsvarende kapittel 5B med tillegg) om man ikke ser ønsket effekt».
Samme kveld er
korona-kaoset i Grenland toppsak i Dagsrevyen. Ifølge Vardens kilder skal innslaget ha bidratt til at det ble tatt affaere i Oslo. Sent fredag kveld sender Helsedirektoratet en bestilling til Statsfor valteren, der de ber om «en kort vurdering av deres forståelse av situasjonen i Grenlandsområdet og om hvorfor man ikke har kommet til enighet». Det kalles videre inn til to møter lørdag formiddag.
Etter dette blir
det klart: Statsfor valteren anbefaler å innføre tiltaksnivå 5B i Skien, Porsgrunn og Bamble, noe som ble vedtatt av regjeringen senere på dagen.
At man faktisk
ikke klarer å komme til enighet og samordne tiltakene er ille. Det er det mest vesentlige, og når alt kommer til alt, er det vanskelig å vaere uenig i at statlig overstyring er riktig når uenigheten er såpass stor. Det er imidlertid grunn til å tro at dette kommer som en konsekvens av prosessene som har vaert ført lokalt. Her må det vaere noe grunnleggende galt, og det er ikke bare pinlig at staten må ta styringen når vi ikke klarer det selv; det er forvirrende og vitner om at evnen til å samarbeide er på et bunnivå.
Dette er oppsiktsvekkende
og vi kan ikke ha det slik. Hvordan skal innbyggerne, som tiltakene faktisk gjelder, klare å henge med når de som har fått tillit til å beslutte dette ikke klarer det?