Ytringsfriheten er under press

Jeg kom tilfeldigvis til å interessere meg for debatten i Varden mellom Åge Eriksen og Gustav Søvde om Venstres troverdighet, eller mangel på sådan. Hva som riktig og ikke riktig her, skal ikke jeg legge meg opp i, men det som er interessant, er at en debattant som Åge Eriksen ikke ser ut til å ha fått med seg elementaere, demokratiske spilleregler som at Venstre ikke kan fatte vedtak alene. I hvert fall når det gjelder saker som gjelder nasjonale spørsmål. At det «ikke finnes et eneste individ i Venstre noe sted i hele landet som mener at Human Right Services bør få penger. Hverken nå eller senere.»

Så dette er det prinsipielle, selv om hele Venstre, eller noen andre, ønsker en ting, så er det ikke sikkert det får gjennomslag, hvis det ikke er et flertall bak.

Så kommer Eriksen trekkende med FrP. Hva har de med denne saken å gjøre? Det virker som om når noe er galt i Eriksens øyne, så er det FrP som står bak. At regjeringen videreførte støtten til HRS fordi FrP hadde gått ut av regjeringen og dermed ikke ønsket å provosere Frp, er en haltende logikk, for å si det mildt.

Det neste prinsipielle, og alvorlige, er spørsmålet om ytringsfrihet. Hvem er det som sier at HRS er en kontroversiell organisasjon? De har tydeligvis meninger som Eriksen ikke liker, for de representerer noe så sjeldent i norske media som en organisasjon med sterke islam kritiske synspunkter, men det er vel fortsatt lovlig i Norge.

I og med at Eriksen ønsker at Venstre skulle ha hindret støtten til denne organisasjonen, er det rimelig å anta at han tilhører denne gruppen som ønsker å kneble HRS.

Ytringsfriheten er under press i Norge, (ref. saken med Ytringsfrihetskommisjonen og kunstnerorganisasjonenes boikottaksjon, klimaskeptikernes muligheter for å slippe til i media med sine meninger) men også andre steder. Når HRS nå likevel får støtte, betyr vel det at noen med et litt bredere perspektiv enn Eriksen, mener at organisasjonens ytringer er «innafor».

Jeg håper Eriksens engasjement i denne saken beror på en glipp, og at han ikke bevisst ønsker å bidra til svekkelse av ytringsfrihetens kår.

Jan Syvertsen