Om terror og vaksinemotstand
Adrian Pracon påpeker at høyreekstreme har noe til felles med dem som brenner munnbind og er imot vaksine og tiltak: Manglende tillit til myndigheter og medmennesker.
▶
For ti år siden sto Adrian Pracon på Utøya og stirret inn i gevaerløpet til Anders Behring Breivik. Breivik valgte å spare ham fordi «han så høyreorientert ut», forklarte han i rettssaken. Men litt senere møttes de igjen; da skjøt terroristen ham bakfra, men klarte ikke å drepe ham.
Adrian fra Skien var gutten som overlevde, men han fikk en flere år lang nedtur etter Utøya, med tre års sykemelding, masse alkohol, en voldsepisode og et par korte innleggelser i psykiatrien.
Hund, hus og samboer
Nå har han det bra med samboer, hund, hus og hjemmekontor i Follo. Men han er skuffet over veien samfunnet og samfunnsdebatten har tatt de siste årene. Han etterlyser fortsatt det store oppgjøret med ekstremisten og ekstremistene som vil rive ned.
– Jeg er skuffet over hvor lite som er blitt gjort, og jeg er ikke optimistisk for om det vil bli gjort mye mer heller. Lysene fra rosetogene sluknet dagen etterpå og løftene fra myndighetene har ikke blitt fulgt opp. Jeg ser en økning i ekstreme holdninger og ytringer – ikke minst på nett, sier Pracon.
– De som deler terrorismens meninger er ofte ikke klar over hvor ekstreme de er, for det pakkes inn i uskyldige vendinger. Det har mye til felles med det vi ser i grupper som er mot vaksinasjonsprogram, munnbind og koronatiltak. Slike mot-bevegelser gir ofte stor gjenklang i ulike grupper.
– Så du mener det er en sammenheng mellom høyreekstreme og motstanderne av covidtiltak og -vaksinerer?
– Ja, jeg skal ikke skjaere alle over én kam, men mange har utviklet hat mot myndigheter og innvandrere eller andre grupper de ser på som annerledes enn seg selv. Det handler om en mangel på tillit. Det er samme oppskrift, men andre ingredienser, sier han.
Verdigrunnlaget står urørt
I et innlegg i Vårt Land i vår etterlyste han oppgjøret med terroristens verdier.
«Mange store ord har blitt sagt og lovnader har blitt gitt. Men verdigrunnlaget bak terroren står mer eller mindre urørt,» skrev Pracon. Han påpekte også at terroren på Utøya og Regjeringskvartalet var et ideologisk angrep på Arbeiderpartiet, men at partiet har hatt «berøringsangst». Pracon skriver at Behring Breivik snart kan søke prøveløslatelse fra fengselet. «Jeg foreslår at vi kommer han i forkjøpet og tar et oppgjør med verdisynet så raskt som mulig. Da blir det mindre pinlig å forklare hva som har skjedd i landet når/ om han slipper ut,» skriver Adrian Pracon.
– Hva bør det oppgjøret bestå av, helt konkret, spør Varden.
– Det er det som er ekstremt vanskelig. Det er dessverre ikke slik at man bare kan gjøre én ting, så er problemet løst. De ekstreme holdningene er også en respons på misnøye i samfunnet. Mange tyr til ekstreme miljøer fordi at de føler har blitt sviktet. Dette hviler ikke på ett parti, som Frp eller Høyre, det har generelt manglet politisk vilje. Ap har hatt berøringsangst, men har heldigvis blitt obs på det selv og begynt å ta tak i det nå, sier Pracon.
Ap-leder Jonas Gahr Støre svarte han i Vårt Land, med et innlegg som hadde overskriften «Ikke ett oppgjør, men et liv i kamp».
Byttet til SV
Adrian Pracon selv har forlatt Arbeiderpartiet og er nå distriktssekretaer i Viken SV.
– Du har vaert åpen om at du følte deg motarbeidet av enkelte i AUF og Ap. Er det derfor su har byttet parti?
– Nei, i hovedsak var det politisk motivert. Politisk har jeg tilhørt venstrefløyen i Ap lenge. Beslutninger som ble tatt i partiet, blant annet under migrasjonskrisen, gjorde at jeg bestemte meg for å gå over til SV, sier han.
Etter Utøya hadde Adrian Pracon tre-fire veldig tøffe år, der han var sykmeldt og hadde det tungt.
– Er du bitter for det terroristen tok fra deg?
– Jeg er ikke så bitter nå lenger, men jeg har vaert det. Jeg har vaert sint på selve situasjonen og på hendelsen og alt sammen. Det har vaert nødvendig, men også ekstremt energikrevende, sier han.
Prosessen er imidlertid ikke over med å bearbeide hendelsen fra 22. juli 2011, da han mistet mange venner og ble skutt i skulderen selv. Det er nesten symbolsk at det fortsatt kan komme små metallfragmenter ut av kroppen hans – biter av terroristens kule.
Man blir ikke ferdig
– Det er ikke helt slutt på metallbitene. Nå kan det gå et år mellom hver gang det kommer noe, men jeg vet det fortsatt sitter der. Bearbeidelsen har gått fra å vaere en heltidsjobb til å bli noe som kommer og går. Noen perioder er vanskeligere enn andre og jeg kan bli satt ut av spill en stund. Men jeg blir aldri helt ferdig med det – det er umulig.
– Det føltes så urettferdig å havne i en slik situasjon der man blir helt lammet og fratatt alle vanlige ting ungdom skal gjøre og delta i. For min del ble utdannelse og alle planer forskjøvet med flere år, sier Adrian, og fastslår at han veldig gjerne skulle vaert foruten erfaringen fra Utøya 22. juli:
– Det har ikke bidradd med noe positivt.
Men han bruker likevel erfaringene til noe positivt nå. I fjor høst begynte han i ny jobb som politisk rådgiver i organisasjonen Mental Helse. Der jobber han med å få politikere til å forstå hvor viktig det er at folk som sliter psykisk får hjelpen de trenger. At unge som ber om hjelp ikke skal få døra i fjeset. At Norge må bruke mer penger på psykisk helse.
Jobben er det han kaller en perfekt match, der han får brukt egne erfaringer med traumer og mental motgang sammen med bakgrunnen i politisk arbeid i AUF og SV og utdannelsen fra Oslo og Oxford. Fra Oxford fikk han også med seg noe som var vel så viktig som en mastergrad:
– Jeg «kom i skade for å møte noen», og tok med meg Jack hjem, forteller Adrian.
De har vaert samboere siden 2018. I 2019 kjøpte de hus utenfor Ski, der Adrian jobber på digitalt hjemmekontor og Jack dyrker planter som han selger over internett under navnet Jack’s Jungle.
Nå gleder Adrian seg til det blir slutt på hjemmekontor og han kan møte sine nye kolleger ansikt til ansikt.