Feil å prioritere
Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) ivrer så etter å oppløse Vestfold og Telemark som fylke at han «går gjerne i tog for å aksjonere mot dette». Han argumenterer for at Vestfold og Telemark er «to veldig forskjellige fylker» og «bortsett fra Grenland, så har ikke fylkene så mye til felles». Han viser også til at «vi er det mest folkerike fylket, likevel er det mye som har gått til Telemark, som blant annet administrasjonen».
Gleditsch tar ikke feil, men det er også mulig å argumentere for om han har rett. Hvis man vil, kan man finne svaert mange forskjeller på Vestfold og Telemark. Det kan man også finne internt i Telemark. Det er ikke uvesentlig, i sakens anledning, å påpeke at for eksempel Statsforvalteren ble lokalisert til Vestfold.
At det har vaert – og er – reelle dragkamper, er ubestridt. Dette kommer også til overflaten. Eller som Hilde Hoff Håkonsen (Ap), ifølge Sandefjords Blad, sa i bystyret i Sandefjord i forrige uke, med henvisning til at de har kommet «i en situasjon der danselinja på SVGS blir satt opp med å legge ned en liten skole i Seljord»: – Det er ikke bra når vi må stå og kjempe for viktig lokale tilbud til våre ungdommer på grunn at man har fått et stort fylke. Det har jeg ikke sansen for.
Det blir gjerne sagt at politikk handler om å prioritere, men det er ofte slik at dersom man må prioritere andre enn seg selv, blir det fort vrient. Det er ikke unaturlig.
Det er få som er villige til å gå i tog for fylkeskommunen, og det er all mulig grunn til å vaere kritisk til både fylkeskommunen som forvaltningsnivå og – ikke minst – hvordan regionreformen kom i stand. Den var det ingen som gikk til valg på, og det var helt bakvendt å først etablere regionene, for deretter å gi dem oppgaver.
Det framstår imidlertid som nokså spesielt å ha oppløsning av en helt nyetablert fylkeskommune som kampsak. Dette er mer forståelig i Troms og Finnmark, der man må fly for å komme fra den ene delen til den andre. Til sammenligning tar det en halvtime å kjøre (eller ta tog) fra Porsgrunn til Sandefjord, enten det er for å jobbe, handle eller se to fotballag spille uavgjort.
De fysiske avstandene, fra Grenland til Vestfold, er korte. De er absolutte, men reisetiden går ned. De mentale avstandene er så lange som vi gjør dem til. Det er blitt brukt svaert mye tid og ressurser på å etablere dette forvaltningsnivået, og så skal det demonteres naermest før det har fått lov til å virke. Selv om det er vrient å mobilisere mye støtte for en fylkeskommune, er det vanskeligere å se de store gevinstene ved å reversere.
Vi har snarere viktigere ting å bruke tiden på enn å bruke tid og krefter på å oppløse fylkeskommunen.