Et hinsides energitap
Strømprisene på sør-østlandet passerer 3 kr/kwh. Det er seks ganger normalprisen for strøm.
Samtidig planlegges datalagringssenteret til Google uten en plan for bruk av restvarme. Det betyr at energi tilsvarende oppvarming for 350.000 leiligheter kan gå rett i lufta, ifølge NRK. Som damp.
Det er helt hinsides.
Det er kamp om hver eneste kilowattime. Vi har rekordhøye strømpriser. Noen av oss må velge mellom å betale strømregningen eller boliglånet. Mat på bordet, eller varm stue på kvelden.
Det er også en klimakrise. Fastlandsindustrien i Norge står for ¼ av utslippene våre. Nesten ethvert klimatiltak i eksisterende industri er en prosess som krever mer fornybar kraft. Prisen på strøm avgjør om klimatiltakene lar seg gjøre. Men tiltakene er ikke bare nødvendig av hensyn til klima. De er også nødvendig for å sikre konkurransekraften i industrien.
På Norcem i Brevik er det gjenvinning av varme som skal drifte karbonfangstanlegget. Dette er ikke gryteklar teknologi. Norcem tar en stor økonomisk risiko for å ta i bruk ny teknologi som kan kutte utslipp av klimagasser. Men det at Norcem tar i bruk restvarme fra sin egen sementproduksjon kan bane vei for utslippskutt i sementproduksjon over hele verden. Det er mulig å bruke restvarme på innovative måter. Om det er vilje til å satse på det.
Rimelig kraft er velferd. Tilgangen til rikelig med fornybar kraft til en rimelig penge er premisset for industri i Norge. Det betyr godt organiserte jobber for fagarbeidere, ingeniører, økonomer og laerlinger. Og det betyr eksportinntekter til landet, som igjen finansierer sykehjem, skoler og veier. Rimelig strøm er også utjevnende, fordi det gjør at alle kan ha råd til varme inne når det er kaldt ute, og at vi slipper å velge mellom rene klaer og rent bestikk.
Den sikreste måten å sørge for at kraftprisene forblir lave, er å ha mer enn nok av den. Når forbruket øker må vi produsere mer. Er vi ikke villig til å produsere mer kraft, må vi velge bort noe: Billig strøm til familier og husholdninger, klimatiltak i eksisterende industri eller nye naeringer til erstatning for olja. Og vil vi ikke produsere den, så må vi importere den. Så enkelt er det faktisk.
Men større produksjon av fornybar energi skaper også press på naturen, siden det er naturressurser vi produseres strøm utav. Derfor er det viktig at vi er føre var i bruken av energi. Og energi som tilsvarer oppvarmingen av 350.000 leiligheter kan vi simpelthen ikke sløse bort. Det hadde aldri kommet på tale å tillate en ny fabrikk å forspille så store mengder energi. Hvorfor skal Google kunne gjøre det?
Akkurat i dag er det ikke gryteklare løsninger for å ta så store mengder med restvarme i bruk. Men finansiering av forsking, utvikling og innovasjon innen energieffektivisering og gjenbruk av restvarme, må da kunne vaere naerliggende ringvirkninger av at ett av verdens desidert mest kapitalsterke selskaper får tilgang til naturressurser våre?
Norcem skal kutte klimagassutslipp fra sementproduksjon med sin restvarme. Google kan sikkert finne på noe lurt de også.
La ikke grønn energi gå til spille. I 2021, med klimakrisa hengende over oss, så er hver eneste kilowattime uvurderlig. Gruppeleder (SV), Vestfold og Telemark fylkeskommune