Av med maska
Skal si vi bruker kort tid på å venne oss av med gode vaner! For eksempel blir man ganske forskrekket hvis det dukket opp en person med munnbind, som egentlig er en ansiktsmaske. Siden den dekker mer enn snakkeog drikketøyet, mener jeg. For noen måneder siden ble vi forskrekket og moralsk forarget over det motsatte. Maskeløse folk var ikke mye å samle på. Og vi skulle helst lukte alkohol, alle som en. Til og med det å gå forbi en spritflaske, blir nå sett på som ganske normalt – ikke bare i avholdsmiljøet. Spriten var og er vår gode venn i kampen mot smitte av både det ene og det andre, selvsagt litt avhengig av hvordan den benyttes. De som våkner opp med kuppelhue og sokkene på, har trolig gjort mer enn å verne seg mot forkjølelse og korona. Bare så det er nevnt.
Undertegnede regner seg nå som enn av de lydige borgerne, siden jeg for lengst har fått to stikk i armen. Jeg vet jo at det er vondt med slike sprøyter, men noen av oss må vise at vi er tøffere enn disse vaksinemotstanderne. I Russland er det ikke så mange som la seg bestikke, hvis vi ser bort fra den politiske ledelsen. Så nå blir folk oppfordret til å holde seg hjemme der borte i øst.
Antakelig reagerer russerne på en litt mer sindig måte enn da nordmenn ble nektet å reise på hytta. Bildene av et lidende folkeslag som ble snytt for god påskestemning gikk nok verden rundt en stund. For ikke å snakke om harryhandelen som på en så brutal måte ble revet fra oss. Men vi har, som nasjon, greid å reise oss såpass at vi atter kan komme oss ut av landet som vi er så glade i. Plutselig kan vi fly både dit og andre steder. Hjemme bra, men borte best. Minst.