Lønnsveksten i det offentlige

Minst 300 ledere i offentlig sektor tjener mer enn statsministeren, viser en ny masteroppgave, utført av Jørgen Tveit Sandberg ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO). Landets fremste, politiske leder har en årslønn på 1.735.682 kroner.

Antallet høytlønnede ledere i offentlig sektor, som har fetere gasje enn statsministeren, har økt fra rundt 100 til rundt 300 på få år, ifølge forskning. no, som omtaler masteroppgaven.

Det klart mest oppsiktsvekkende, som også kommer fram i masteroppgaven, er imidlertid dette: Tveit Sandberg har sammenliknet lønnsutviklingen for alle arbeidstakere i perioden 1997–2020. På disse årene har ledere i privat sektor hatt en lønnsvekst på 48 prosent. Øvrige ansatte i privat sektor har hatt en lønnsvekst på 46 prosent.

I offentlig sektor har det, ifølge Tveit Sandbergs data, vaert en lønnsvekst for ledere på 64 prosent, mens øvrige ansatte har hatt en vekst på 53 prosent.

Dette er tall som er henimot sjokkerende. Det som imidlertid mangler i oppgaven, er forklaringen på hvorfor. Det kan (og bør) vaere gjenstand for videre forsking.

Et påfallende funn i oppgaven, er at ledere i offentlig sektor hadde en markant høyere lønnsvekst i årene etter finanskrisen i 2008. Da gikk det saktere rundt i økonomien, og det ble manet til moderasjon. Dette gjaldt tydeligvis ikke ledere i det offentlige.

Man kan innvende at ingen lever av prosenter og at det kan vaere både riktig og nødvendig at lønnsveksten i offentlig sektor bør vaere større enn i privat sektor, for å gjøre slike jobber – også lederjobber – mer attraktive. Det er imidlertid verdt å påpeke følgende:

Tall fra Teknisk beregningsutvalg, gjengitt i Dagens Naeringsliv og for 2019, viser at gruppen industrifunksjonaerer har høyest gjennomsnittslønn, med 784.600 kroner. Deretter følger finanstjenester (689.100), helseforetakene (615.300), statsansatte (612.200), kommuneansatte (534.600), byggevirksomhet (527.600) og industriarbeidere (496.400).

Det er åpenbart mange i offentlig sektor som hadde fortjent bedre betingelser, men gjennomsnittstallene avdekker ikke soleklare eller fornuftige forskjeller dersom man legger til grunn at det er verdiskapingen i det private naeringslivet som skal finansiere den offentlige virksomheten.