Det kom som et sjokk da jeg som 18-åring plutselig måtte stå på egne ben
Når man ikke har laert seg å håndtere følelser, er det veldig vanskelig å håndtere det hverdagen har å by på for en såkalt ung voksen. Jeg snakker på vegne av meg selv og andre som har vokst opp i barnevern og institusjoner.
Artisten Jokke sang mye om redsel og frykten for livet i sangene sine. Et liv han hadde problemer med å håndtere. «For et herlig hjem, for en gøyal bror Jeg går rundt og gruer meg til dagen jeg blir stor For en lykkelig far, for en munter mor For et festlig samliv i det hølet der vi bor» Han er redd. Redd for å bli voksen. Når blir man det?
Det kommer helt an på forutsetninger og oppvekstvillkår. Jeg var selv i barnevernet helt fra fødsel til jeg ble myndig. Jeg ble passet på. Det kom som et sjokk da jeg som 18-åring plutselig måtte stå på egne ben. Jeg var totalt uforberedt.
Det er et ledd som mangler her.
På skolen er det ikke obligatoriske fag i psykologi eller økonomi. Dette er temaer mange hadde trengt å laere mer om, uansett bakgrunn og oppvekst. Kanskje saerlig de som har hatt en turbulent barndom. De som har hatt traumatiske opplevelser med syke foreldre eller mishandling.
Hvordan forbereder vi denne gruppen på voksenlivet? Svaret er altfor ofte at det gjør vi ikke.
Det burde vaert et hjem. Et hjem dedikert til å laere sårbare unge voksne hvordan de kan ta ansvar for eget liv, egen helse og økonomi. For de er ikke klare før de er klare – og for å bli klare trenger mange av dem hjelp.
Et hjem som besto av sosionomer, rådgivere innen skole og arbeid, psykologer med fagfelt innen traumer. Det kunne vaert undervisning innen kosthold, økonomi, psykologi, kunst og musikk.
Det tar tid å bli voksen. Mange går med et såret barn inni seg. Gi dem tid og gi dem veiledning.
Ikke la dem falle utenfor, fordi systemet slipper dem for tidlig ut i en verden de ikke er klare for å håndtere. Som ofte gjør at noen havner i feil miljø, bruker destruktive metoder for å håndtere følelser eller havner i en vanskelig økonomisk situasjon.
Jeg tror mange sårbare unge voksne kunne hatt et bedre liv om de var bedre forberedt på hvilke utfordringer som venter i voksenlivet. Vi trenger et mellomledd for de unge som ikke har hatt et trygt hjem som har gitt dem de rette verktøyene. For selv om loven sier at du er myndig og voksen som 18-åring er de faerreste det.
Hva skal til? Penger, selvfølgelig.
Men jeg er ganske sikker på at samfunnet vinner økonomisk på at ungdom ikke faller utenfor, blir ensomme voksne og ikke klarer seg selv.